Smittsom sykdom Melde- og varslingsplikt Hvem skal melde og hvor? Case NTNU høst Eli Sagvik, smittevernoverlege i Trondheim

3 Fra lus i barnehage til mediaskapte epidemier Forebyggende arbeide: helseopplysning/ informasjon til befolkningen Oversikt infeksjonssituasjon i kommunen Smitteoppsporing – felles smittekilde? Utbrudd? Kartlegging - tiltak - avgrensing/forebygging – informasjon til publikum/media Tuberkulosekontroll Vaksinering - kommunalt vaksinasjonskontor

4

Smitteoppsporing Identifisering av smittekilde og/eller personer som kan være smittet  Felles smittekilde? Undersøkelse: hvis smittet  tiltak Avgrensing/forebygging Smittevernveiledning Isolering Behandling Meddele smittevernoverlegen Hvis ikke i stand til å gjennomføre smitteoppsporing Den smittede personen ikke følger smittevernveiledningen Alltid når det er mistanke om miljøsmitte

Smittevern er å bryte smittekjeden Større avstand mellom folk Hostehygiene Håndhygiene Munnbind på de syke Isolering av de syke Behandling av de syke Munnbind på de friske Vaksinasjon av de friske Forebyggende behandling med antibiotika

7

8 Kommunelegens plikter Utarbeide smittevernplan Oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forhold Utarbeide forslag til forebyggende tiltak Informasjon, opplysninger og råd til befolkningen Bistå i smittevernarbeidet: kommunen, helsepersonell og andre Overta smitteoppsporing Beskjed til kommunelege i annen kommune Hastevedtak

10 Kommunelegens plikter Utarbeide smittevernplan Oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forhold Utarbeide forslag til forebyggende tiltak Informasjon, opplysninger og råd til befolkningen Bistå i smittevernarbeidet: kommunen, helsepersonell og andre Overta smitteoppsporing Beskjed til kommunelege i annen kommune Hastevedtak

Folkehelseinstituttet Smittevernboka – ehåndbok Nytt om smittevern Jan.-2011: nytt elektronisk nyhetsbrev nyhetssaker smittevernråd aktuelle epidemiologiske situasjoner, inkl. utbrudd årsrapporter smittsomme sykdommer Kun elektronisk abonnement Kommer som e-post

Kilde: St. Olavs Hospital: Avd. for medisinsk mikrobiologi

vises kun på mandager - deler den plass med tre andre annonser fra kommunen - 30% av visningene,

Behandlende leges plikter Oppmerksomhetsplikt Informasjonsplikt sykdommen/ lover/ bestemmelser Personlig smittevernveiledning Varsling - og meldingsplikt Undersøkelsesplikt Plikt til smitteoppsporing

Forskrift om melding og varsling av smittsomme sykdommer Effektivt smittevern forutsetter løpende kunnskap om forekomst og utbredelse Meldings- og varslingsplikt Egen forskrift som fastsetter hvilke sykdommer som skal meldes/varsles hvem som skal gi melding/varsling hvordan melding/varsling skal gis hvem som skal motta melding/varsling

Smittsom sykdom - Krav til systemet Godt overvåkingssystem oppdage utbrudd tidlig bidra til oppklaring av utbrudd beskrive forekomsten av smittsomme sykdommer over tid og etter geografiske og demografiske forhold Gi råd til publikum, helsepersonell og forvaltning om smitteverntiltak Evaluere virkninger av smitteverntiltak og Drive, fremme og gi grunnlag for forskning om smittsomme sykdommers utbredelse og årsaker

Innholdet i registrene Gruppe A sykdommer som det er nødvendig å overvåke med detaljerte opplysninger om hvert tilfelle av hensyn til smittevernet og internasjonale forpliktelser Gruppe B de seksuelt overførbare sykdommene gonore, hiv-infeksjon og syfilis Gruppe C sykdommer det er nødvendig med en oversikt over situasjonen, men ikke nødvendig med detaljerte opplysninger om enkelttilfeller

: På grunn av endringer i den epidemiologiske situasjonen nasjonalt og internasjonalt er noen nye sykdommer føyd til listen over meldingspliktige sykdommer

Case 1 Du jobber som fastlege og en av dine pasienter, en ungdom på 15 år, kommer på kontoret. Han forteller at han har hatt luftveissymptomer med hoste i over 2 uker. Det startet som en forkjølelse, men har nå gått over til kraftige hosteanfall med etterfølgende brekninger. Han forteller at lillesøster på 10 år nettopp har fått påvist kikhoste. Hvordan vil du håndtere de opplysninger du har fått vedrørende melding/varsling?

Case 1 Diskuterer svaralternativer Du tar nese/hals prøve av pasienten og vil avvente svar på prøvene før du tar stilling til hva du skal gjøre videre Du melder tilfellet til kommuneoverlegen og Folkehelseinstituttet med navn, fødselsnummer og adresse ved å sende inn MSIS-melding - Nominativ melding om smittsom sykdom” Du varsler kommuneoverlegen med en gang om et mulig utbrudd av smittsom sykdom Du gjør ingenting, da det er det mikrobiologiske laboratorier som melder slike tilfeller summarisk til Folkehelseinstituttet Du melder tilfellet til kommuneoverlegen og Folkehelsinstitittet, men bare med kjønn, fødselsmåned og fødselsår

Meldingskriterier i MSIS sist revidert Enkelte sykdommer meldingsplikt på basis av sykdomsbilde alene spesifiserte symptomer og tegn f.eks meningokokksykdom, meslinger, rubella Meldingsplikt på klinisk grunnlag, men har tilleggskrav om ”epidemiologisk tilknytning” f.eks campylobacteriose, kikhoste, legionellose Oftest er det laboratoriepåvisning av agens eller antistoff som utløser meldingsplikt f.eks chlamydia-genital infeksjon, Hiv-infeksjon

helseregistre > msis > hva skal meldes > meldingskriterier

Eksempel:Kikhoste Kriterier for melding er et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning eller laboratoriepåvisning av: B. pertussis ved isolering eller nukleinsyreundersøkelse eller ŸB. pertussis antistoff: serokonversjon, signifikant antistofføkning eller høye, spesifikke antistoffverdier i fravær av nylig vaksinasjon. Kliniske kriterier er hoste av minst 2 ukers varighet og minst én av følgende symptomer: anfallsvis (paroksystisk) hoste Inspiratorisk kiking eller oppkast etter hosting eller et tilfelle diagnostisert som kikhoste av lege eller apnoeepisoder hos spedbarn Med epidemiologisk tilknytning menes overføring fra person til person

29 Allmennfarlig smittsomme sykdommer Følgende gjelder kun for allmennfarlig sykdommer: Informasjonsplikt Unntak fra taushetsplikten Plikt til undersøkelse Plikt til smitteoppsporing Samtlige tvangstiltak Rett til gratis smittevernhjelp,behandling m.m.

Sykdommer i gruppe A Meldes med full pasientidentitet navn, fødselsnummer og bostedsadresse Leger som oppdager eller får mistanke om smittsom sykdom i gruppe A, skal melde opplysninger til Folkehelseinstitutt kommunelegen i kommunen der den smittede bor/ oppholder seg Melding skal sendes samme dag som sykdommen er oppdaget eller mistenkt Melding om tuberkulose skal sendes på samme måte, men på eget skjema skal i tillegg sendes tuberkulosekoordinator

Gruppe A Pr. 1.juli 2014 inngår 60 ulike sykdommer og tilstander i denne gruppen : aids botulisme brucellose campylobacteriose denguefeber diaréassosiert hemolytisk uremisk syndrom difteri dobbeltinfeksjon med tuberkulose og hiv ekinokokkose enteropatogen E. coli-enteritt flekktyfus (epidemisk) giardiasis gulfeber haemophilus influenzae, systemisk sykdom hemoragisk feber hepatitt A hepatitt B (akutt og bærerskap) hepatitt C HPV-infeksjon som har forårsaket kreft eller forstadier til kreft influensa forårsaket av virus med pandemisk potensial kikhoste kolera kopper kryptosporidiose kusma legionellose lepra listeriose lyme borreliose malaria

Gruppe A forts. meningokokksykdom, systemisk meslinger miltbrann nephropathia epidemica paratyfoidfeber pest poliomyelitt pneumokokksykdom, systemisk prionsykdommer q-feber rabies røde hunder salmonellose sars (alvorlig, akutt luftveissyndrom) shigellose smittebærertilstand og infeksjoner med mikrober med spesielle resistensmønstre smittebærertilstand eller infeksjoner med meticillinresistente gule stafylokokker smittebærertilstand eller infeksjoner med penicillinresistente pneumokokker smittebærertilstand eller infeksjoner med vankomycinresistente enterokokker streptokokk gruppe A-sykdom, systemisk streptokokk gruppe B-sykdom, systemisk tetanus tilbakefallsfeber trikinose tuberkulose tularemi tyfoidfeber vestnilfeber virale infeksjoner i sentralnervesystemet yersiniose

Diagnostiserende lege kan også laste ned skjemaet fra Folkehelseinstituttets nettsider som pdf-fil som utfylles elektronisk, skrives ut og sendes per post.

VIKTIG informasjon å få med ved utfylling av MSIS-skjema Pasientens fastlege Yrke evt. navn på barnehage/skole Smittested Pasientens opprinnelse og smittebakgrunn dersom pasienten er smittet i utlandet avdekke evt. ulikheter av sykdomsforekomst innen befolkningsgrupper svikt i det forebyggende arbeidet Smittevernveiledning Smitteverntiltak Skjemaet finnes på helseregistre > msis > hva skal meldes > skjemaer

Case 2 Ny pas.på kontoret Blod i oppspytt Ungdom, etnisk norsk Tidligere frisk Siden før jul litt stikking i brystet Helst når puster dypt inn og særlig om natten Siste 2 uker sett litt striper av frisk blod i oppspyttet når han harker Føler seg frisk Ikke vært utenlands i det siste Hva vil du gjøre for å stille diagnosen?

Sykehistorie I den foregående 3 måneders periode utviklet symptomer Stikkinger i brystet siden før jul Vekttap på ca.5 kg – vanskelig med tidsangivelse Siste par uker ved to anledninger: striper av friskt blod i oppspyttet Ca.10 dager før innleggelsen episode med feber og redusert allmenntilstand Følte seg syk siste helgen før ble innlagt BCG vaksinert Utenlandsreise sommeren-09 Skottland Kontakt med asylmottak Prosjekt siste året på videregående Familiemedlem jobbet tidligere ved mottaket Kontakter FHI: Ingen registrert TB fra dette mottaket siste 10 år

Skrevet artikkel: “ Risk of developing tuberculosis after brief exposure in Norwegian children” Results The children were exposed in mean 6.9 hours (SD?, range 3-18 hours). Seventeen children (2.8%) had a TST ≥4-5 mm. Two (0.3%) who were exposed 4.75 hours and 12 hours, respectively, had a positive IGRA, and were diagnosed with latent tuberculosis. Among adults exposure time could not be recorded exactly. Fifteen (11%) had a TST ≥15 mm. Eight (5.9%) with a positive IGRA were diagnosed with latent tuberculosis, but only 2 family members (1.5%) were considered infected recently. No contacts have developed active tuberculosis two years after the exposure. Conclusions Children from high-income countries attending day-care centers and after school care centers may have a low risk of being infected after brief exposure less than 18 hours to adult day-care helpers with smear-positive pulmonary tuberculosis. Ref.:Henrik Døllner, 1,2 Christina Ram Tevez, 1 Ingunn Harstad, 3 Raisa Hannula, 4 Jan Egil Afset, 1,5 Eli Sagvik Conclusions: Children from high-income countries attending day-care centers and after school care centers may have a low risk of being infected after brief exposure less than 18 hours to adult day - care helpers with smear-positive pulmonary tuberculosis.

Tuberkulose Meldt 401 pasienter med tuberkulose i Norge i % av pasientene var født utenfor Norge 13% av pasientene var født i Norge 62 % av pasientene hadde lungetuberkulose Det er særlig yngre utenlandsfødte og eldre norskfødte som diagnostiseres med tuberkulose

Kilde: Folkehelseinstituttet Tuberkulosetilfeller meldt MSIS etter fødested

Vannforurensning kostet 35 millioner kroner! Utbrudd forårsaket av Giardia Vannet som kommer fra Svartediket er etter all sannsynlighet årsaken til bergensernes mageproblemer de siste ukene Mattilsynet og Helsevernetaten i Bergen sender derfor umiddelbart ut påbud om å koke vann til drikke og tannpuss i det området som mottar vann fra Svartediket Dette dreier seg om de lavereliggende områdene i Bergensdalen, fra Minde til Eidsvåg (2004)

”Vi er usikre på hva vi egentlig har funnet”: Smittevernoverlege i Oslo skjønner at folk mener kokeanbefalingen er hysteri. Vann- og avløpsetaten har tirsdag 16.oktober 2007 funnet parasitter i drikkevannet på tre steder i Oslo som får sitt drikkevann fra Oset vannrenseanlegg. Det er funnet Giardia og Cryptosporidium Det er ikke funnet årsak til at det er parasitter i drikkevannet. Parasitter som er funnet, er ikke nødvendigvis sykdomsfremkallende, og betydningen for folkehelsen er usikker. Anbefalingen om å koke drikkevannet, ble opphevet om ettermiddagen søndag 21. oktober. Da forelå vannprøver som i tilstrekkelig grad viste at vannet var helsemessig betryggende. Koking av drikkevannet i Oslo !?

MRSA Meticillin Resistent Staphylococcus Aureus Stafylokokker er ofte resistente mot vanlig penicillin MRSA er resistente mot alle antibiotika i penicillinfamilien beskrevet første gang i 1961 Meticillin tatt i bruk 1960 (det første penicillin spesielt rettet mot stafylokokkinfekjsoner (Ekvacillin, Diclocil) Gir samme type infeksjoner som en vanlig gul stafylokokk MEN vanskeligere å behandle - færre antibiotikavalg Forbundet med vesentlig økt sykelighet samt dødelighet Risikoen for å bli bærer med MRSA øker med økende bruk av antibiotika

MRSA i Europa Andel S.aureus isolater resistente for methicillin, 2012

Forekomst av MRSA i Trondheim 2004 – 2014 per

Hvilke følger får dette? Mye MRSA i sykehus og sykehjem vil føre til endring i valg av antibiotika ved infeksjoner som kan være forårsaket av gule stafylokokker, som igjen medfører: Utvikling av motstandsdyktige bakterier Forsinket korrekt behandling (diagnose) Isoleringstiltak Økt liggetid, behandling må gis direkte i blodbanen Økt belastning for pasienten Økte kostnader MRSA er i utgangspunktet ikke mer patogen enn MSSA

Tiltak etter utbrudd på flere sykehjem juni 2007 For å bedre forholdene for de pasientene som er smittet av MRSA, ble det etablert en egen smitteenhet ved EC Dahls sykehjem bryte den isolasjon som bærere av MRSA - bakterien ved helseinstitusjoner ofte opplever i dag gi et best mulig menneskeverdig liv Pasientene kan da bevege seg friere inne på enheten i tillegg til at smittetiltakene er lettere å håndtere i en enhet enn fordelt på flere enheter Enklere å motta besøk av pårørende Personalet får bedre kompetanse og blir tryggere i møtet med pasientene Plassene på de øvrige sykehjemmene kan utnyttes mer effektivt

MRSA - avdeling ved E C Dahls HV-senter Avdeling med 7 plasser Forsterket bemanning, egne rutiner Høyrisiko- og lavrisikosoner Planlagt for kroniske bærere Etter hvert hovedvekt på sanering – pas. beholdes inntil 3 negative prøvesett Ansatte testes hver 6.uke Ingen MRSA-funn hos personale

Tiltak mot MRSA Screening av pasientgrupper Forhåndsundersøkelser av helsepersonell Miljøundersøkelse rundt enkelttilfeller og utbrudd Mikrobiologisk prøvetaking Isolering og beskyttelse av personell og andre Behandling av infeksjoner og sanering av bærere Oppfølging etter sanering Målet: MRSA skal ikke etablere seg og bli en fast del av bakteriefloraen ved norske sykehus og sykehjem

Forhåndsundersøkelse av helsearbeidere Som skal arbeide i sykehus eller sykehjem Gjelder både ansatte, ekstravakter, studenter og hospitanter jf. forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstakere innen helsevesenet - antibiotikaresistente bakterier § 4 Institusjonens ledelse som har ansvar for å påse at forhåndsundersøkelse blir utført Forhåndsundersøkelse er ikke pliktig for helsearbeidere som skal arbeide i helsetjenester utenfor sykehus og sykehjem MEN øvrige helsearbeidere (dvs. helsearbeidere som ikke er omfattet av plikten til forhåndsundersøkelse) og som antas å være smittet med MRSA, har plikt til å la seg undersøke av lege

MRSA påvist hos helsepersonell - tiltak Skal ikke ha pasientkontakt omplassering evt. sykemelding Sanere bærertilstand 7, 14, 21 dager etter avsluttet sanering eller antibiotika- kur tas kontrollprøver Dersom disse tre prøvesettene er negative kan gå tilbake til arbeid MEN kan gå tilbake til arbeid straks saneringen er gjennomført dersom de ikke har individuelle risikofaktorer for bærerskap Følges med kontroller etter 3, 6, 12 måneder

Miljøundersøkelse rundt MRSA utenfor institusjon Undersøkelse og eventuelt sanering av husstandsmedlemmer? Kan tilbys, er spesielt anbefalt når pasienten eller noen i husstanden: er helsearbeidere eller bor sammen med helsearbeider er bruker av helsetjenesten el. jevnlig innlagt i helseinstitusjoner/planlagt innlagt har nedsatt allmenntilstand eller har sykdom som øker faren for at MRSA kan forårsake alvorlig infeksjon Også aktuelt når MRSA-funn: kan knyttes til større utbrudd eller alvorlige infeksjoner tilhører en kjent epidemisk stamme

Viktige prinsipper! MRSA skal ikke forsinke nødvendig undersøkelse, behandling eller pleie Tiltak mot MRSA skal baseres på gyldig samtykke fra pasienten Tiltak mot MRSA skal ikke gi begrensninger i pasientens liv utover smitteverntiltak ved kontakt med helsetjenesten Kilde: NRK

Gruppe B De seksuelt overførbare sykdommene gonore, hiv-infeksjon og syfilis Meldes med avidentifiserte opplysninger, men med en melding per pasient: fødselsmåned og –år, kjønn og bostedskommune Leger som oppdager eller får mistanke om smittsom sykdom i gruppe B, skal melde til Folkehelseinstitutt kommunelegen i kommunen der den smittede bor/ oppholder seg Melding skal sendes samme dag som sykdommen er oppdaget eller mistenkt

Case 3 Hiv positiv mann Smitteoppsporing en kjent identitet fem kontakter via nettside – brukernavn, men kjenner ikke identiteten Hvordan vil du gå frem for å nå smittekontaktene?

Fra Adresseavisen : Ingress:I forrige uke gikk syfilis-alarmen i Trondheim. Tre unge kvinner og en mann fra Trondheim testet positivt på den smittsomme sykdommen. Ikke funnet smittekilden Smittevernoverlege, Eli Sagvik, opplyser i dag til adressa.no at de ennå ikke har funnet den opprinnelige smittekilden til syfilis-utbruddet i Trondheim. - Vi vet ennå ikke hvor smitten kommer ifra, sier Sagvik

Sender ut informasjonsskriv Til fastleger, helsesøstre og aktuelle avdelinger ved St. Olavs hospital Vi ber helsepersonell om å være ekstra årvåkne i tiden fremover på pasienter med symptomer som kan være syfilis. De som har hatt seksuell kontakt med noen av de smittede eller har klinikk på syfilis skal testes for syfilis Viktig å samtidig teste for de andre seksuelt overførbare sykdommene: chlamydia, gonorè, hepatitt B, hepatitt C, hiv, Mycoplasma genitalium MEN det anbefales ikke å generelt screene ungdom for syfilis dersom de ikke har symptomer på en seksuelt overførbar sykdom eller har hatt seksuell kontakt med noen om har fått påvist syfilis

Gruppe C Genital chlamydiainfeksjon Influensalignende sykdom Nytt fra : Smittebærertilstand eller infeksjoner med toksinproduserende Clostridium difficile Leger og mikrobiologiske laboratorier som er utpekt av Folkehelseinstitutt, og som oppdager smittsom sykdom i gruppe C skal skriftlig melde opplysninger til Folkehelseinstitutt Samlemelding skal sendes for tidsperioder definert av Folkehelseinstitutt

Antall tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge Kilde: Folkehelseinstituttet Klamydia er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll ->pasienten skal ikke betale egenandel. Gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser.

Influensaliknende sykdom i Norge. Andel av pasienter som var til legekonsultasjon som fikk diagnosen influensa.

Varsling kommer i tillegg til den skriftlige meldingen og det skal varsles om: smittsomme sykdommer i gruppe A og B der varsling er nødvendig for at smitteverntiltak umiddelbart kan iverksettes for å forebygge flere tilfeller Departementet bestemmer hvilke sykdommer det skal varsles om. utbrudd av smittsom sykdommer som er meldingspliktig i MSIS utbrudd som mistenkes å ha sammenheng med næringsmidler utbrudd i helseinstitusjoner utbrudd av andre særlig alvorlige sykdommer (høy dødelighet, alvorlig sykdomsbilde el. høy komplikasjonsrate) særlig omfattende utbrudd

Varsling om smittsomme sykdommer per 1.mars 2009, bestemt av Departementet hvilke sykdommer innen gruppe A og B det skal varsles om Botulisme Difteri Flekktyfus Hemoragisk feber Kolera Kopper Legionellose Meningokokksykdom Meslinger Miltbrann Pest Poliomyelitt Rabies Røde hunder Sars Trikinose Fra : Diarèassosiert hemolytisk uremisk syndrom Enterohemorrhagisk E. coli- infeksjon

Definisjon av utbrudd Flere tilfeller enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et omr å de i et gitt tidsrom To eller flere tilfeller av samme sykdom med antatt felles kilde (utstyr, hotell/feriested, n æ ringsmidler, vann m.v.) Som utbrudd regnes ogs å enkelttilfeller av sykdommer som normalt ikke forventes å forekomme i Norge

Case 4 Du har legevakt i din kommune. Legevakta har fått telefon fra ledelsen for et svømmestevne som foregår i din kommune denne helgen. Treneren for en av svømmeklubbene har meldt til ledelsen at flere av deres deltakere har blitt syke med oppkast og diaré. Ledelsen har også hørt om andre tilreisende svømmegrupper som bor på deltakerhotellet som har blitt syke med samme symptomer. Hvordan vil du håndtere de opplysninger du har fått vedrørende melding/varsling?

Case 4 Diskuterer svaralternativer Du varsler kommuneoverlegen med en gang om et mulig utbrudd av smittsom sykdom som kan være overført med næringsmidler Du varsler det lokale Mattilsynet om et mulig utbrudd av smittsom sykdom som kan være overført med næringsmidler Du ber om at det blir tatt avføringsprøve fra noen av de syke, og avventer prøvesvar før du tar stilling til hva som skal gjøres videre Du varsler Folkehelseinstituttet og Fylkesmannen om et mulig utbrudd av smittsom sykdom som kan være overført med næringsmidler Du ber ledelsen for svømmestevnet om å ta dirkete kontakt med det lokale Mattilsynet

Varsling Lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle av smittsom sykdom, skal varsle Kommunelegen/smittevernlegen Varslingsliste for smittevern i Trondheim kommune dersom det ikke er mulig å få varslet kommunelegen/smittevernlegen, skal de varsle Folkehelseinstituttet Kommunelegen/smittevernlegen skal varsle Fylkesmannen Folkehelseinstituttet

Varslingssystemet Helsepersonell mistenker eller påviser varslingspliktig sykdom Kommunelegen Folkehelseinstituttet Fylkesmannen Helse- direktoratet IHR (WHO) EWRS (EU)

Forekomsten av meslinger i Europa har øket de siste årene I 2011 ble det registrert utbrudd av meslinger i 36 av de 53 landene i Europa (WHOs Europaregion) WHO har som mål å eliminere meslinger i Europa innen Dette kan bare skje gjennom bedre vaksinasjonsdekning

Hvorfor varsle? Se sammenhenger tidlig -> derved tiltak tidlig Varsler får bistand til håndtering Kommunelege, Folkehelseinstituttet Myndigheter med ansvar bringes inn i saken Kommunelegen, Mattilsynet, Fylkesmann, Folkehelseinstituttet Helsedirektorat Omfang av utbrudd kartlegges Utenlandske myndigheter orienteres Europeiske smittevernsenteret (ECDC), WHO

Hvordan skal det varsles ved utbrudd? Varsler om mistenkt eller påvist utbrudd sendes samme dag til Avd. for infeksjonsovervåking, Folkehelseinstituttet web-basert varsling over internett ( per telefaks til på et eget varslingsskjemavarslingsskjema per e-post til Det er etablert en døgnåpen sentral for mottak av varsler på Folkehelseinstitutt per telefon: i arbeidstiden eller Smittevernvakta tlf: (24 timer) NB: Skjemaet skal kun gi varsel om utbrudd, og det skal ikke inneholde personidentifiserende opplysninger Etter at utbruddsvarsling er gjort, skal legen sende MSIS-melding på vanlig måte for de meldingspliktige sykdommenemeldingspliktige sykdommene

Vesuv vevbasert system for utbruddsvarsling Nasjonalt register over alle varslede utbrudd Ivaretar varslingsplikten for helsesektoren og Mattilsynets rapporteringsordning Skjema som fylles ut på Internett og sendes Dataene lagres på server ved FHI Overvåke forekomst av utbrudd Rapportering nasjonalt og internasjonalt Kom i drift i juni

Overvåking av smittsomme sykdommer Indikatorbasert – MSIS Måle fordeling av sykdomstilfeller i tid, sted og person Endringer over tid Uvanlige mønstre Eks: fordobling av antall tularemitilfeller i MSIS sammenlignet med samme periode foregående år Hendelsesbasert –Vesuv Oppdage uvanlige hendelser Plutselige endringer i antall tilfeller Uvanlig sykdomsbilde Eks: Varsel til Vesuv om utbrudd av gastroenteritt etter restaurantbesøk

Utbruddshåndtering Samarbeide Kommuneoverlegen ansvar for å organisere og lede oppklaringsarbeidet Effektiv etterforskning av utbrudd krever imidlertid tett tverrfaglig samarbeid lokalt Gjensidig varslingsplikt lokalt Mattilsynet og kommuneoverlegen utredning av mulig smitte fra næringsmidler (mat eller vann) eller dyr, skal gjøres i samarbeide med Mattilsynet Samarbeid med andre berørte instanser St.Olavs Hospital, Avd.for medisinsk mikrobiologi og andre aktuelle avd. Kommunikasjonsenheten Etablerer smitteverngruppe Fordele oppgaver og koordinere oppklaringsarbeidet Informasjon Berørte samarbeidspartnere Befolkningen

Smitteverngruppe Avklare hvem som har ansvar for hva og fordele oppgaver Bli enige om tiltak og hvordan disse skal iverksettes Avtale rutiner for rapportering møter, telefonkontakt, e-post o.l. Informasjon til berørte parter Kartlegging bestemme hvilke prøver som skal tas og hva det skal undersøkes for Ta beslutninger om å inspisere mistenkte virksomheter Planlegge og gjennomføre intervjuundersøkelser innhente samtykke Planlegge informasjon til befolkningen gjennom massemedier kontaktperson for pressen svare på henvendelser fra publikum Kontakte Folkehelseinstituttet for opplysninger, råd, bistand Rapportere/ oppsummering

Adresseavisen

Kilde: Folkehelseinstituttet

E.coli Bakterier som finnes normalt i tarmen hos både mennesker og dyr vanligvis ufarlige, men noen varianter kan gi sykdom hos mennesker diarè Noen varianter av de sykdomsframkallende E.coli bakteriene, EHEC, kan danne giftstoffer ” vanlig” diarè og magesmerter Nedsatt almenntilstand og oppkast kan forekomme Etter 2-3 dager kan diarèen bli blodtilblandet Vanligvis forsvinner symptomene i løpet av 1 ukes tid MEN hos 5-10% kan det i løpet av 2-14 dager utvikles Hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) Nyresvikt Anemi Blødningstendens

Smittekilder Infiserte næringsmidler som ikke har gjennomgått tilstrekkelig varmebehandling eller er blitt forurenset av bakterien etter varmebehandling Storfe- og småfekjøtt Grønnsaker Upasterisert melk Forurenset drikkevann Smitter også via direkte eller indirekte kontakt med dyr eller mennesker som er bærere av bakterien Friske smittebærere forekommer Reservoar: drøvtyggere – blir ikke syke Den infeksiøse dosen er svært lav!

Rutiner for håndtering av EHEC i barnehager Enkelttilfelle av EHEC/HUS hos barn i barnehage andre barn i barnehagen som har eller nylig har hatt diaré eller andre symptomer fra mage-tarm avgir avføringsprøve Bekreftet eller sannsynlig utbrudd av EHEC i en barnehage (to eller flere tilfeller) vurdere å ta prøve av alle barna og ansatte Hvis mistanke om smitte/smittespredning har skjedd i barnehagen vurdere å midlertidig stenge de(n) aktuelle avdeling(er) av barnehagen for å få tid til gjennomgang av hygieneregler med personalet og desinfisering av aktuelle kontaktpunkter barna bør, uavhengig av symptomer, avlegge negativ avføringsprøve for EHEC før de kan tilbake til barnehagen

Rutiner for håndtering av EHEC i barnehager Tett samarbeid kommunelege/smittevernlege – lokalt Mattilsyn – sykehus ved mikrobiologisk laboratorium og barneavdeling Barn med påvist EHEC eller HUS tas ut av barnehagen inntil levert 5 negative prøver Nærkontakter til pasient prøvetas, evt. søsken i barnehage tas ut av barnehage inntil 3 negative prøver Informasjonsskriv til alle foreldre i bhg. – ber om at barn med diaré eller andre symptomer fra mage-tarm avgir prøve Informasjonsmøter Inspeksjon i barnehagen og evt. uttak av aktuelle matprøver for analyse Kartlegging av husdyrkontakt for barnehagebarn Intervju av pasients foreldre mht. risikofaktorer for EHEC, evt. uttak av aktuelle matprøver for analyse Hvis påvist barn med HUS eller flere tilfeller i samme barnehage: pressemelding

EHEC utbrudd i Kattem barnehager 27. aug: Varsel fra behandlende lege ved Barneavd.: HUS påvist hos ett barn – innlagt Barneavdelingen: startet med oppkast, blodig diare og magesmerter Avføringsprøve: EHEC O157 stx2 positiv eae positiv Barnet går på en stor barnehage: totalt 160 barn, fordelt på 3 hus Informasjonsskriv og informasjonsmøte med foreldre og ansatte i barnehagen Pressemelding Prøvetaking av barn og ansatte i barnehagen med symptomer fra mage-tarm 29.aug: EHEC påvist hos 2 nye barn (søsken) Ny informasjonsrunde Alle barn og voksne ved denne avdelingen prøvetas for E. coli Alle barn med påvist EHEC: intervju med foreldre Inspeksjon i barnehage og intervju med ansatte 2.sept.: EHEC påvist hos to nye barn - prøvesvar til det ene av disse barna ble endret til EPEC – mindre alvorlig E.coli ved retesting -> Barnehagen stenges og alle barn og ansatte prøvetas

Resultat Referanselaboratoriet ved Folkehelseinstituttet har typet bakteriene EHEC O157 med identisk MLVA-profil påvist hos de 4 barna i barnehagen Tre barn fra tre andre kommuner har påvist samme bakterie som utbruddsstammen i bhg 30. sept: NÅ syv pasienter fra fire ulike kommuner og ved intervju ikke avdekket noen felles eksponering knyttet til en bestemt av disse kommunene (som f.eks et arrangement alle har deltatt på el. annen felles eksponering) -> NÅ håndteres dette som et nasjonalt utbrudd Totalt:10 tilfeller hvorav 5 har utviklet HUS i dette utbruddet! Denne EHEC varianten knyttet til EHEC utbrudd og HUS tilfeller i USA på 80-tallet der rundt 10% av barna som blir syke utvikler HUS -> alvorlig infeksjon for de barna som rammes EHEC påvist ansatt (friske) ikke samme bakterie som utbruddsstammen til barna Hva var smittekilden? Smitte fra mat? Smitte fra dyr? Sekundærsmitte innad i barnehagen: kontaktsmitte mellom barna?

Folkehelseinstituttet går ut med informasjon. Etterforskingen pågår På vakt om flere tilfeller. Felles smittekilde?

Stenging av barnehager -> konsekvenser for foreldrene – fravær fra jobb! Pleiepenger Utarbeidet av Rikstrygdeverket Endret , til nå også å gjelde EHEC: E. coli infeksjoner av type EHEC Retningslinjene fra Folkehelseinstituttet gjør at foreldrene blir pålagt å holde barnet hjemme, av smittevernhensyn Selv om barnet ikke nødvendigvis er sykt, og heller ikke har vært innlagt i helseinstitusjon eller er behandlet poliklinisk, kan det ytes pleiepenger etter § 9-10 når barn som er smittet med E. coli infeksjon av type EHEC skal holdes borte fra barnehage eventuelt skole på grunn av smittevernhensyn. Pleiepenger kan ytes til barnet har levert 5 negative kontrollprøver og derfor på nytt kan returnere til barnehagen/skolen. De første 7 dagene av pleieperioden kan det ytes omsorgspenger dersom vilkårene for dette er oppfylt, se rundskrivet til § 9-5 første ledd bokstav d

Internasjonal varslingsplikt i følge den norske IHR-forskriften skal Lege, sykepleier, jordmor el. helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle av smittsom sykdom som kan ha betydning for internasjonal folkehelse og som IKKE allerede er varslet etter varslingsbestemmelsene i forskriften, skal varsle kommunelegen  Folkehelseinstituttet nasjonalt kontaktpunkt for varsler til og fra WHO Nye tiltak ved erklært internasjonal hendelse: WHO  Folkehelseinstituttet  Helsedir.  Kommunene WHOs anbefalinger blir utformet etter en streng prosedyre (andre tiltak er ulovlig!) EX: SARS, Influensapandemien

IHR-overvåkingssystemet Nasjonalt IHR-kontakt- punkt = FHI WHO Kommuner, helse- personell Massemediene, personer, frivillige organisasjoner + andre land vurdere hendelser overvåke og varsle varsle, informere, konsultere verifisere overvåke Anbefalinger om tiltak