Kartlegging av born med språkvanskar Gjennomgang av ulike språktestar

 Generell innføring om kartlegging av språkvanskar hos barn og unge  Kort gjennomgang av testane  - Nya SIT  - BPVS  - TROG-2  - CELF 4  - CCC- 2 Innhald

 Bishop 2006: What causes SLI in children?  Dianostiske kriteriar: -Språket er sigifikant på eit lavare nivå i forhold til alder og IQ. Vanlegvis tolka som skåring mellom dei 10% lavaste på standardiserte ekspressive og/eller reseptive språktestar -Ikkje-verbal IQ og ikkje-språklege utviklingsaspekt ligg vanlegvis innanfor normalområdet -Språkvanskane kan ikkje forklarast med hørselsvanskar, fysiske forhold i taleapparatet eller miljømessig deprivasjon -Språkvanskane skuldast ikkje hjerneskader Kva er spesifikke språkvanskar?

Vanlege/typiske trekk: -Barnet starta seint å snakke. Dei første kjem ikkje før i toårsalder eller seinare -Brukar enkle grammatiske strukturar, som utelating av fortid eller hjelpeverb langt utover den alderen der ein vanlegvis meistrar dette -Begrensa vokabular. Både i produksjon og forståing -Svakt verbalt korttidsminne, som kan observerast i oppgåver med repetisjon av ord eller setningar -Vanskar med å forstå komplekst språk. Spesielt ved rask tale Bishop 2006 (framhald )

 To hovudsvakheiter: 1.Morfosyntaks: Langvarig periode med inkonsistent bruk av verbtider og «agreement morphemes», samsvarsbøying («eit stort hus»), redusert evne til å repetere setningar korrekt, samt vanskar med å forstå setningar med kompleks syntaktisk struktur 2.Vanskar med repetisjon av non-ord som har to eller fleire stavingar; redusert fonologisk korttidsminne Språkvanskar – Leonard 2014

 Litteraturen omkring årsakene til språkvanskar kan oppsummerast i form av 3 hypoteser (Ottem 2007) - Mange forskarar antar at språkvanskar hos barn skuldast generelle begrensningar i kapasiteten til informasjonsbearbeiding (Leonard 1998; Johnston 1994) - Andre meiner at det handlar om spesifikke begrensningar knytt til fonologisk minne (Gathercole & Baddeley 1990) - Begrensningar i auditiv diskriminasjon (Tallal 1990) Årsaker til språkvanskar

 IQ-diskrepans og eksklusjonskriteriar -SSV: Språk er signifikant lavare enn forventa i forhold til alder og IQ (Bishop 2006) -Normal ikkje-verbal IQ og andre utviklingsaspekt. (Bishop 2006) -Språkvanskar – ofte brukt der vanskane er ein del av eit meir samansett vanskebilde -I siste DSM-5 (2013) vert brukt språkvanskar -Leonard (2014) brukar både betgenelsen språkvanskar og Spesific Language Impairment (Spesifikke språkvanskar) Spesfikke språkvanskar (SSV) versus språkvanskar

DSM - 5

 Fire grunnpillarar i ei undersøkelsesprosedyre (J.Sattler 1992): -Intervju (med foreldre, lærarar og evt andre som kjenner barnet) -Observasjonar (i ulike naturlege situasjonar) -Uformelle kartleggingsprøver, screeningprøver og spørjeskjema) -Normerte, standardiserte testar Ulike måtar å innhente informasjon

-Foreldra er dei som kjenner barnet best og kan gi viktig informasjon om språk- og kommunikasjon, utvikling og ferdigheiter -Ei gjensidig forståing av barnet sine vanskar vil kunne gi eit optimalt, trygt og forutseieleg utviklingsmiljø for barnet på alle arenaer -Det er ei tilråding å ha jamnleg kontakt med foreldra Samarbeid med foreldre

 I tillegg til at foreldre kan gi viktig informasjon om barnet, kan det vere lurt å få eit bilde av foreldra sine  - tankar om barnet sine vanskar  - tankar om kva slags hjelp barnet treng  - haldning til vanskane  - livssituasjon/ressursar  - behov for informasjon, støtte, rettleiing Samarbeid med foreldre (framhald)

 Kartlegging av generelle evner, språklege ferdigheiter (både ekspressive og reseptive), kommunikasjonsferdigheiter og hørsel er heilt naudsynt for å få eit rett bilde av barnet sine styrkar og vanskar  Også tilhøve utanom barnet, som vanskelege heimeforhold, traumatiske opplevingar o.l. kan påverke eit barn si språklege fungering Vi må alltid hugse på at:

 Kva pregar barnet sin måte  - å vere på?  - å lære på?  Vi må vite noko om f eks  - personlegdom, temperament, miljø, kultur, interesser, læringsstrategiar, minnefunksjonar, uthaldenheit, konsentrasjon, sjølvstende…. Kartlegging utover språklege aspekt

 Språk 6-16 og Språk 5-6  20 spørsmål  Norsk fonemtest  NLL`s språklydprøve  SATS og Språk 4 (helsestasjon)  TRAS  Reynells språktest  Askeladden  ITPA  NEPSY/NELLI  D-KEFS  og mange fleire Eksempel på språktestar/-screeningar

 SIT = Språkligt Impressivt Test för barn  Svensk test utarbeidd av Britt Hellqvist (1989)  Testen er ikkje omsett til norsk, men er lett å bruke for norske tilhøve. Berre ei av deloppgåvene må endrast (Oppgåve nr 38)  Berekna for born i alderen 3-7 år  Testar grammatisk forståing  Berekna brukt av logopedar (og talepedagogar) Nya SIT

 Nya SIT kan vere ein god test å starte med, fordi den vert opplevd som ein leik/ei forteljing, og barnet må ikkje sjølv seie noko  Ereit godt supplement til Reynells spåktest  Gir tydelege implikasjonar for tiltak  Kan bestillast hos  SEK 1768 for eit heilt sett Nya SIT (framhald)

 Nya SIT består av 46 bildeseriar  Det tek ca 10 minutt å gjennomføre heile testen  Testen krev ingen lang instruksjon  Barnet får sjå tre bilde og skal velje det som passar best med det testleiaren les Nya SIT (framhald)

 Sett deg mitt imot barnet som skal testast  Du skal ha tekstsidene, og barnet skal ha bilda framfor seg  Bruk talespråk og legg trykket slik det fell seg naturleg, utan å overdimensjonere det du vil ha fram  Unngå å sjå på eit spesielt bilde  Observer barnet i testsituasjonen  Du kan minne barnet på at det skal peike på berre eitt av bilda, og at du skal lese før det peikar  Dei 5 første bilda er øvingseksempel Slik brukar du Nya SIT

 Ha arbeidsdelen framfor deg når du testar barnet, og før inn barnet sitt svar. Marker med A, B eller C  Dei svara som er feil, vert overført til oversiktsdelen av skjemaet, under den aktuelle språkkategorien  Sjekk om det er forventa at barnet skal meistre den aktuelle oppgåva, samanlikna med dei normalspråklege borna sine resultat Slik brukar du Nya SIT (framhald)

 + i ruta betyr at minst 75 % av dei normalspråklege borna har svart rett  - i ruta at mindre enn 75 % av dei har svart rett  Dersom barnet har svart feil på ei oppgåve som dei normalspråklege borna i same aldergruppe har klart, vert dette markert i ruta for AVVIKANDE FEILSVAR  Gjennomsnittleg antal feil i ulike aldersgrupper, seier berre noko om antal feil, og ikkje om type feil Slik brukar du Nya SIT (framhald)

BPVS

 Testen kan bestillast hos GL Assessment  vocabulary-scale-third-edition vocabulary-scale-third-edition  Den norske standardiseringa er publisert i ein artikkel i Spesialpedagogikk 9/10  Noteringshefte og skåringsark (BPVS2)kan bestillast hos  Tlf  Opplys om organisasjonsnummer, fakturaadresse og leveringsadresse.  Pris: kr moms BPVS

 Undersøkjer det reseptive ordforrådet, vokabularet, m.a.o. kva for ord barnet/eleven forstår  BPVS er ei britisk tilpassing av den reviderte Peabody Picture Vocabulary Scale (PPVT-R) frå 1981  Den engelske utgåva er standardisert for aldergruppa 3-15 år  Den norske utgåva er standardisert for aldersgruppa 3-16 år (jamfør Spesialpedagogikk 9/10) BPVS (Dunn, Dunn, Whetton og Burley 1997)

 Testen vert administrert individuelt  Testen har 14 oppgåvesett med 12 enkeltoppgåver (enkeltord) i kvart sett  Vanskegraden er aukande, og verbal respons er ikkje nødvendig  Den er tenkt brukt i PP-tenesta og av logopedar/audiopedagogar eller andre med kompetanse om språkvanskar  Det tek 5-15 minutt å administrere testen BPVS (framhald)

 Framgangsmåte:  Kvar side (enkeltoppgåve) har 4 bilde. Testleiar les eit ord, og barnet skal velje (t.d. peike på) det bildet han/ho meinar passar til stimulusordet  Ein startar med det oppgåvesettet som tilsvarar barnet sin alder (evt. forventa nivå)  Nedre grense: Dersom barnet har meir enn 1 feil i første oppgåvesett. Må ein administrere tidlegare oppgåver  Øvre grense: Dersom barnet har 8 eller fleire feil i eit oppgåvesett, vert testinga avslutta  Testen går frå høg- og lavfrekvente ord, og frå konkrete til abstrakte ord og omgrep BPVS (framhald)

 Ein reknar først ut barnets råskåre ved å trekke antal feil frå siste administrerte oppgåvenummer  Institutt for spes.ped v/UiO har utarbeidd tabellar for vurdering av resultat etter norsk normering  Gjennomsnitt og standardavvik vert vurdert med utgangspunkt i alder  Standardskåre og skalaskåre er det same  Det er mest relevant å rapportere om standardavvik BPVS - Skåring

 Ola er 11 år  Gjennomsnittskåre 11 år: 116,55  SD på 11 år: 8,46  Ola sitt resultat (Råskåre): 101  Differanse: 116, =15,55  Resultat: 15,55:8,46 =1,8  Ola skårer -1,8 SD under gjennomsnittet BPVS – Skåring (Eksempel)

 68 % av testresultata vil ligge mellom 1 SD under og 1 SD over gjennomsnittet  Det er sjeldan grunn til bekymring innanfor dette området  Det kan vere stor spreiing i ordforråd innanfor kvar aldersgruppe  Mellom dei yngste kan born med det største ordforrådet forstå nærare 4 gongar så mange ord som born med det minste ordforrådet BPVS – Resultat

 Born med redusert ordforråd ved 3 års alder vil kunne markere ein framtidig skilnad til jamnaldrande  Vokabular målt med BPVS representerer kunnskap om den breidda av ord som barnet forstår  Andre testar viser kva for nokre ord barnet brukar aktivt eller kva for djupne det er i forståinga av ord (Horn, Lyster & Rygvold i Spesialpedagogikk 9/10) BPVS – Resultat (framhald)

 EIT INSTRUMENT FOR VURDERING AV RESEPTIV GRAMMATISK FORSTÅING HOS BARN OG UNGDOM TROG-2