FILM OG IDENTITET Identitetsbegrepet Identitetsprosesser Dialog Identitetsmarkører Identiteter i film Tilskuer og rollefigur: møte mellom identiteter?

FILOSOFISKE GRUBLERIER Hva ligger i begrepet identitet? → hva betyr det å ha egen identitet? → hvordan får man identitet? → hva står til disposisjon for vår identitetsdannelse? → hvordan kommer identiteten til utrykk?

IDENTITETSBEGREPET Kommer av idem som betyr det samme. Svaret på ”hvem er jeg?” Referer til det unike, egne og særpregede: jeg er spesiell fordi…. Markerer også tilhørighet til et sosialt fellesskap: jeg identifiserer meg med…. Identiteten har altså en kollektiv og en individuell side. Identitet: strekker seg over tid Identitet: også en kontinuerlig selvkonstruksjon (sosiale rammebetingelser og individuell motivasjon)

DEN KOLLEKTIVE IDENTITET Sosialisering: prosesser som gir mestring – og handlingsgrunnlag Føres inn i et verdifellesskap vi identifiserer oss med Identitet: se seg selv i en sosial sammenheng → sosial lokalisering eller bestemmelse

DEN KOLLEKTIVE IDENTITET (forts.) Identitet etablert gjennom gjenkjenning Identitetskategorier Handle etter noen forventninger Individuell identitet: hvordan man velger å fargelegge/profilere seg selv Identitet gjennom forhandlinger og konstruksjon? → hvordan vi markedsfører oss selv → hverdagen som et sosialt drama

UNGDOM OG IDENTITETSPROSESSER Grunnlaget for identitet, kultur, motivasjon endrer seg Skjer en intens meningsproduksjon → utvikling av personlig identitet → utvikling av ungdomskultur(er) Stilles for store omstillingskrav Sosial frigjøringsprosess: se nye perspektiver Identitet: kontekstuelt, relasjonelt og individuelt prosjekt → hvor ligger kildene og referanserammene til meningsproduksjon, presentasjon og identitet?

NY IDENTITET Individet trer fram og blir et handlende subjekt Frønes: individet trer ut av tradisjonen, det individuelle (personlige) skapes Mobilitet Ungdom møter utfordringer med → svakere normtrykk → færre orienteringspunkter → svak retningsanvisning (kulturelt) * Moderne: ungdom i en fri og ubunden relasjon til sosial og kulturell kontekst

Forts. Tetzchner: → ”et selv som erkjenner” → ”et selv som er erkjent” (selvrefleksjon) Altså: skille seg selv fra andre og plassere seg selv i en sosial kontekst Knyttet til det sosiale – viljen til å markere grenser

RASK OPPSUMMERING Genuin, ulik alle andre (entall) Samtidig del av et sosialt og kulturelt univers (oss nordmenn, studenter…) Identitet: lik noe (samme) samtidig forskjellig fra (avgrenset) Finne seg selv og sin plass Respondere på forventning, roller og muligheter Identitetssøkende ungdom: møter nye sosiale og kulturelle situasjoner → konstant endring Men samtidig viktig med følelsen av kontinuitet (og selvrealisering)

DE ANDRE (eks filmens rollefigurer) Andres oppfatninger og vurderinger: forutsetning for å utvikle identitet Mead: perspektivtakning → vi plasserer oss i den annens sted/tanker/følelser → være medlem av to referansesystemer på en gang (jmf det å være filmtilskuer) Perseptivtakning: gjensidighet under kommunikasjon → deltakeren ser seg i rollen til den andre. Modifiserer sin aktivitet etter det → et kodingsforløp forutsatt et gjensidig utfyllende forhold → foregriper responsen (skjer dette i film, evt. reklame)

ANDRES PERSPEKTIV Mead: ”Vi må være andre hvis vi skal være oss selv” Det sosiale fellesskapet for å forstå den menneskelige eksistens Deltakelse gjennom sosial handling som skaper mening → språket viktig formidlingskanal Gjennom språket vi tar den andres perspektiv: nye perspektiv Sosial handling → nye erfaringer (dynamisk identitet) Knyttet opp mot læring → språk → meningsdanning

FORTS. ”Ta den andres perspektiv” → viser differensiering av felles erfaringsverden → hver enkelt nærmer seg fellesskapet ut fra egen forståelse/perspektiv * Tingenes perspektiv

SELVET Selvet: vår evne til å gjøre oss selv til objekt for egen bevissthet Selvet har to sider: → meg: det som er sosialt nedfelt i oss alle → jeg: vår ubevisste bearbeiding, tolkning og respons basert på våre erfaringer Jeg’et kommer tilsyne i vår umiddelbare respons (når vi ler av Team Antonsen) Jeg’et vår uforutsigbare og kreative side Jeg’et overskridende og kan overraske

DET PROBLEMATISKE Vi blir i bunn og grunn en sosial prosess, ikke mental (emosjonell?) prosess Den individuelle tanke et sosialt fenomen Jeg’et nødvendig i forklaring av sos. endring Kommunikasjon betyr ikke nødvendigvis felles tolkning og forståelse Eks Castaway (endre signifikante symboler?)

DIALOGEN Rommetveit: ”Tilhøreren er ikke en passiv mottaker, men en medforfatter av meningsinnholdet i talerens ytring” Medeiere i et felles språk, kollektiv ressurs for konstruksjon og formidling av mening I dialogen: aktører i et fellesprosjekt Samtalepartnerne toner seg inn på hverandre: spontant felles forfatterskap av mening Hvordan forholder dette seg i forhold til massemedia?

I DIALOG MED TEKSTER Mennesket som henvender seg dialogisk til en tekst Dialogen: grunnlaget for all mellommenneskelig forståelse Bakhtin: i romanen møter vi mennesker som tvinges til å ta stilling til avgjørende problemer (jmf melodramaet) → befinner seg på grensen til ny forståelse av seg selv og verden → den ytre dialog omformes til bevissthetsdialog Vi som lesere (av filmteksten) blir delaktig i begivenhetene En dialog i den enkeltes bevissthet → og dialog mellom enkelte bevisstheter

FORTS. ”Jeg kan ikke klare meg uten den andre, kan ikke bli meg selv uten den andre; jeg må finne meg selv i den andre, jeg må finne den andre i meg selv” I forhold til rollefigurene: vi forholder oss dialogisk ”ansvarlig”/responderende Som samtalepartner → med hodet og hjertet

EKSISTENSIELLE Filmen som vi møter lar seg undersøke dialogisk Vi møter rollefigurer som blir vårt annet jeg (jmf Mead, identitetsprosesser) Jeg og den andre svarer hverandre Se dette ift filmopplevelsen Se dette ift filmanalysen Mao: film som læring/film som premissgiver i identitetsprosesser → gjennom dialog * Identifikasjon/signifikante andre

GIDDENS Moderniteten: identiteten mer mobil, flerfoldig, selvrefleksiv → mange valgmuligheter → individuell valgfrihet → identifikasjonsmuligheter gjennom massemedier Ziehe: kulturell frisetting Lengsel etter opplevelser som kan gi individet selvbekreftelse Filmens fascinasjonskraft: påvirker vår mulighet til identitetsdanning? → kritisk refleksjon/selvrefleksjon Utvikle egen forståelseshorisont → se disse i forhold til andre

FORTS GIDDENS ”Min” identitet tydeliggjøres i samspill De andre blir som et speil → hvem vi er og hvem vi ikke er Film og fjernsyn: enveismøter → motsetning til Bakhtin Rollefigurene kan ikke gjenkjenne og speile oss Tilbake til filmteori: seeren er aktivt deltakende i fortolkningen