LÆREREN SOM VEILEDER – EN AV HOVEDUTFORDRINGENE  Nye forskrifter om vurdering  Elevens læringsutbytte og standarder i praksisfeltet  Veiledning en sentral del av lærerens vurderingspraksis

Inge Vinje2 Evaluering av L97 - KONSEKVENSER  Kunnskapsløftet  Kompetansebeskrivelser  Grunnleggende ferdigheter i alle fag  Nasjonale prøver  Mer tilpasset opplæring  Større fokus på elevvurdering

Inge Vinje3 Opplæringsloven Vurdering Styringsdokumenter –Opplæringsloven –Forskrift til opplæringsloven –Læreplanverket for Kunnskapsløftet Vurderingsformer –Underveisvurdering –Sluttvurdering Vurderings- former Lære- planverket for Kunnskapsløftet Forskrift til Opplæringsloven

Inge Vinje4 Tilpasset opplæring I § 1-2. Formålet med opplæringa Grunnskolen skal … gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap… Opplæringa i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar…

Inge Vinje5 Vurdering i grunnskolen. Forskrift til Opplæringsloven § 3-1  Det skal leggjast vekt på å gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane. Det skal også leggjast til rette for at elevane kan gjere god eigenvurdering

Inge Vinje6 Forskrift til Opplæringsloven (§ 3–3) Undervegsvurdering og sluttvurdering Elevane skal ha undervegsvurdering og sluttvurdering Undervegsvurderinga skal ein gi løpande i opplæringa som rettleiing til eleven. Ho skal hjelpe til å fremje læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpassa opplæring. Undervegsvurdering kan ein gi både med og utan karakter. Sluttvurderinga skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av grunnskoleopplæringa

Inge Vinje7 Forskrift til Opplæringsloven (§ 3–4) Vurdering utan karakter i fag Både på barne- og ungdomstrinnet skal ein gi vurdering utan karakter i form av ei beskrivande vurdering av korleis eleven står i forhold til kompetansemåla i faga i Læreplanverket for Kunnskapsløftet med sikte på at eleven på beste måte skal kunne nå desse måla. Det skal kunne dokumenterast at vurdering er gitt. Elevane skal kunne delta i vurderinga av sitt eige arbeid

Inge Vinje8 § 3-4 a Dialog om anna utvikling Læraren skal jamnleg ha dialog med eleven om utviklinga i lys av § 1-2 i opplæringslova, generell del og prinsipp for opplæringa i Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Inge Vinje9 Prinsipper for opplæringen (LK06) Elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen. Hvor omfattende medvirkningen vil være, og hvordan den utøves, vil variere blant annet i forhold til alder og utviklingsnivå. Elevmedvirkning forutsetter kjennskap til valgmuligheter og deres mulige konsekvenser.

Inge Vinje10 Det helhetlige læringsutbyttet  Resultatkvalitet, læringsutbytte 1. Den fagkompetanse som skal nås, jmfr. læreplanene for fag, inklusive de fem grunnleggende ferdigheter som skal integreres i kompetansemålene for alle fag.

Inge Vinje11 2. Eleven som lærende – livslang læring  Motivasjon: Å sette seg og bruke mål Framtidsperspektiv Orientering mot mestring Forventning om mestring Attribusjon til strategisk innsats Positive følelser Interesse, verdier og innstillinger

Inge Vinje12  Kunnskaper om: Seg selv som lærende Faglige oppgaver Læringsstrategier Faglig innhold Læringskontekst  Ferdighet i: Bruk av læringsstrategier(repetisjon, organisering, eleborering, overvåking)

Inge Vinje13  Selvregulering: Tidsplanlegging Systematisk tilnærming til læring og oppgaveløsning (målsetting, refleksjon, planlegging, valg, overvåking, evaluering, modifisering) Overvåking og regulering av følelser, motivasjon, konsentrasjon og forståelse.

Inge Vinje14 3. Basisverdier og basiskompetanser – noen eksempler  Likeverd, likestilling  Demokratiske ferdigheter  Sosial kompetanse  Kulturell kompetanse

Inge Vinje15  Prosesskvalitet – noen eksempler Læringsplakaten – noen eksempler Et læringsmiljø hvor alle elever har like muligheter til å utvikle sine evner og talenter Et læringsmiljø som stimulerer elevene til å utvikle egne læringsstrategier

Inge Vinje16  Prosesskvalitet fortsetter Et læringsmiljø som stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse Et læringsmiljø som legger til rette for elevmedvirkning

Inge Vinje17  Prosesskvalitet fortsetter Et læringsmiljø som fremmer tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter Skolen som lærende organisasjon En lærende organisasjon er en organisasjon som kontinuerlig forbedrer sin evne til å skape sin egen framtid (Peter Senge).

Inge Vinje18 Konsekvenser for praksis  Praksiser som fremmer vurdering for læring må integreres i undervisningen  Undervisningen må blant annet gi rom for bevisstgjøring om læringsmål og læringsstrategier og utikle refleksiv og metakognitiv vurderingskompetanse.

Inge Vinje19 Noen begrunnelser: Stortingsmelding 16 ( )  Kontinuerlig vurdering og tilbakemeldinger gir gode resultater i form av økt læringsutbytte, spesielt for elever med svake faglige ferdigheter.

Inge Vinje20 Noen begrunnelser fortsetter  Flere forskere peker på manglende prioritering av refleksjon og undring i grunnskolen, og at dette kan være en av årsakene til at norske elever scorer dårlig på sammenliknende kunnskaps- og ferdighetsprøver.

Inge Vinje21 Noen begrunnelser: Formative tilbakemeldinger  Tilbakemeldinger som preges av faglig informasjon og er egnet til videre arbeid, har vist seg å være avgjørende for elevenes læring i tillegg til at de har stor, motiverende kraft

Inge Vinje22 Viktige spørsmål:  Hvordan få til formativ vurdering, vurdering for læring?  Hvordan bruke vurderingssamtalen til å sikre refleksjon og faglig vekst?  Hvordan bruke elevlogger for å fremme fokus på lærings- og kompetansemål?  Hvordan bruke mapper for å fremme metatenking omkring eget faglig arbeid?  Hvordan bruke prøver formativt?