1. BEFOLKNINGSVEKSTEN PÅ 1800 -TALLET

2. KORT OM DEN INDUSTRIELLE REVOLUSJONEN BEGYNTE PÅ 1700-TALLET I STORBRITANNIA BEGYNTE PÅ 1700-TALLET I STORBRITANNIA NY MASKINER GJORDE DET LETTERE Å LAGE KLÆR NY MASKINER GJORDE DET LETTERE Å LAGE KLÆR DET BLE BRUKT JERN ISTEDENFOR TRE – MER SOLIDE MASKINER DET BLE BRUKT JERN ISTEDENFOR TRE – MER SOLIDE MASKINER DAMPMASKINEN GJORDE DET ENKELT Å BYGGE FABRIKKER DAMPMASKINEN GJORDE DET ENKELT Å BYGGE FABRIKKER MANGE FLYTTET TIL BYEN MANGE FLYTTET TIL BYEN TRANSPORTEN BLE ENKLERE OG BEDRE TRANSPORTEN BLE ENKLERE OG BEDRE

3. DET BLE BILLIGERE Å LAGE DET SOM FOLK TRENGTE DET BLE BILLIGERE Å LAGE DET SOM FOLK TRENGTE MANGE KUNNE NÅ KJØPE DET DE TRENGTE ISTEDENFOR Å LAGE DET SELV. MANGE KUNNE NÅ KJØPE DET DE TRENGTE ISTEDENFOR Å LAGE DET SELV. MANGE BEGYNTE Å ARBEIDE PÅ FABRIKKER OG FÆRRE JOBBET MED JORDBRUK MANGE BEGYNTE Å ARBEIDE PÅ FABRIKKER OG FÆRRE JOBBET MED JORDBRUK PÅ 1800-TALLET SPREDTE INDUSTRIEN SEG TIL FLERE LAND, BLANT ANNET NORGE PÅ 1800-TALLET SPREDTE INDUSTRIEN SEG TIL FLERE LAND, BLANT ANNET NORGE EN NY GRUPPE MENNESKER OPPSTOD OG DENNE KALLES FOR BORGERSKAPET. BORGERSKAPET ER DE SOM EIDE INDUSTRIEN OG SOM DERFOR HADDE MYE PENGER. EN NY GRUPPE MENNESKER OPPSTOD OG DENNE KALLES FOR BORGERSKAPET. BORGERSKAPET ER DE SOM EIDE INDUSTRIEN OG SOM DERFOR HADDE MYE PENGER.

4. ÅRSAKER TIL BEFOLKNINGSVEKSTEN BARNEDØDLIGHET OG VAKSINERBEDRE HELSE OG KOSTHOLDUTVANDRING FRA EUROPA

5. BARNEDØDELIGHET OG VAKSINER MYNDIGHETENE VAKSINERTE FOLK MOT SMITTSOMME SYKDOMMER MYNDIGHETENE VAKSINERTE FOLK MOT SMITTSOMME SYKDOMMER BARNEDØDLIGHETEN BLE REDUSERT OG FOLK FIKK FÆRRE BARN FORDI FLERE BARN OVERLEVDE. BARNEDØDLIGHETEN BLE REDUSERT OG FOLK FIKK FÆRRE BARN FORDI FLERE BARN OVERLEVDE. ARBEIDET PÅ GÅRDENE ENDRET SEG OG MAN TRENGTE IKKE LENGER LIKE MYE ARBEIDSKRAFT ARBEIDET PÅ GÅRDENE ENDRET SEG OG MAN TRENGTE IKKE LENGER LIKE MYE ARBEIDSKRAFT ETTER HVERT BLE BARNEARBEID FORBUDT ETTER HVERT BLE BARNEARBEID FORBUDT BEDRE BARNESTELL BLE VANLIG OG MER FOKUS PÅ OPPDRAGELSE BEDRE BARNESTELL BLE VANLIG OG MER FOKUS PÅ OPPDRAGELSE PÅ 1800-TALLET KOM DET FLERE PREVENSJONSMIDLER. PÅ 1800-TALLET KOM DET FLERE PREVENSJONSMIDLER.

6. VAKSINASJONENE BIDRO TIL AT MANGE OVERLEVDE SYKDOMMER SOM TIDLIGERE BLE ANSETT SOM DØDLIGE VAKSINASJONENE BIDRO TIL AT MANGE OVERLEVDE SYKDOMMER SOM TIDLIGERE BLE ANSETT SOM DØDLIGE I 1810 KOM KOPPERVAKSINEN TIL NORGE I 1810 KOM KOPPERVAKSINEN TIL NORGE INJEKSJONSSPRØYTEN BLE BRUKT FØRSTE GANG I 1853 I USA INJEKSJONSSPRØYTEN BLE BRUKT FØRSTE GANG I 1853 I USA I 1846 BLE DEN FØRSTE OPERASJONEN GJORT MED BEDØVELSE I 1846 BLE DEN FØRSTE OPERASJONEN GJORT MED BEDØVELSE MAN FANT UT AT BAKERIER FØRTE TIL SYKDOM MAN FANT UT AT BAKERIER FØRTE TIL SYKDOM EN AV DISSE SYKDOMMENE VAR TUBERKULOSE EN AV DISSE SYKDOMMENE VAR TUBERKULOSE I NORGE BLE LEPRABASILLEN OPPDAGET AV AMAUER HANSEN I NORGE BLE LEPRABASILLEN OPPDAGET AV AMAUER HANSEN 1880- ÅRENE BLE RABIESVAKSINEN OPPFUNNET 1880- ÅRENE BLE RABIESVAKSINEN OPPFUNNET WILLHELM RØNTGEN OPPFANT RØNTGENSTRÅLEN WILLHELM RØNTGEN OPPFANT RØNTGENSTRÅLEN

7. BEDRE HELSE OG KOSTHOLD DEN INDUSTRIELLE UTVIKLINGEN GJORDE DET LETTERE Å FRAKTE MAT DEN INDUSTRIELLE UTVIKLINGEN GJORDE DET LETTERE Å FRAKTE MAT FLERE SPISTE FISK OG NYE MATVARER FLERE SPISTE FISK OG NYE MATVARER POTETEN KOM TIL NORGE – GOD NÆRINGSKILDE POTETEN KOM TIL NORGE – GOD NÆRINGSKILDE UTBYGGNING AV INFRASTRUKTUREN: BEDRE VEIER, RASKERE TOG OG DAMPSKIP UTBYGGNING AV INFRASTRUKTUREN: BEDRE VEIER, RASKERE TOG OG DAMPSKIP HELSEVESNET BLE BEDRE HELSEVESNET BLE BEDRE BOFORHOLDENE BLE BEDRE OG FOLK FIKK BEDRE KLÆR BOFORHOLDENE BLE BEDRE OG FOLK FIKK BEDRE KLÆR MINDRE KRIG MINDRE KRIG

8. UTVANDRING FRA EUROPA INGEN OVERBEFOLKNING – TROSS BEDRE LEVESTANDARD INGEN OVERBEFOLKNING – TROSS BEDRE LEVESTANDARD OVERBEFOLKNING = DET BOR FOR MANGE I ETT OMRÅDE OVERBEFOLKNING = DET BOR FOR MANGE I ETT OMRÅDE EFFEKTIVT JORDBRUK BIDRO TIL AT FLERE FIKK MAT EFFEKTIVT JORDBRUK BIDRO TIL AT FLERE FIKK MAT BEDRE TRANSPORT GJORDE DET ENKLERE MED IMPORT VED MATKRISER BEDRE TRANSPORT GJORDE DET ENKLERE MED IMPORT VED MATKRISER 1850 -1930: 34 MILLIONER UTVANDRET FRA EUROPA TIL USA 1850 -1930: 34 MILLIONER UTVANDRET FRA EUROPA TIL USA 30 MILLONER DRO TIL ANDRE LAND SOM CANADA OG AUSTRALIA 30 MILLONER DRO TIL ANDRE LAND SOM CANADA OG AUSTRALIA 800 000 NORDMENN UTVANDRET – PROSENTVIS NEST FLEST I EUROPA 800 000 NORDMENN UTVANDRET – PROSENTVIS NEST FLEST I EUROPA 1840-1860: HALVPARTEN AV IRLANDS BEFOLKNING DRO TIL USA 1840-1860: HALVPARTEN AV IRLANDS BEFOLKNING DRO TIL USA

9. LIVET PÅ LANDSBYGDA FORANDRER SEG JORDBRUKET BLE MER EFFEKTIVT UNDER DEN INDUSTRIELLE REVOLUSJONEN JORDBRUKET BLE MER EFFEKTIVT UNDER DEN INDUSTRIELLE REVOLUSJONEN I STORBRITANNIA, PÅ 1700-TALLET, VAR DET VANLIG AT BØNDENE EIDE SMÅ JORDLAPPER OG IKKE SAMMENHENGENDE JORD. I STORBRITANNIA, PÅ 1700-TALLET, VAR DET VANLIG AT BØNDENE EIDE SMÅ JORDLAPPER OG IKKE SAMMENHENGENDE JORD. JORDA BLE SAMLET OPP OG FORDELT. NÅ FIKK HVER BONDE ET SAMMENHENGENDE JOPRDSTYKKE SOM KUNNE DYRKES OG DETTE GJORDE ARBEIDET MER EFFEKTIVT. JORDA BLE SAMLET OPP OG FORDELT. NÅ FIKK HVER BONDE ET SAMMENHENGENDE JOPRDSTYKKE SOM KUNNE DYRKES OG DETTE GJORDE ARBEIDET MER EFFEKTIVT. MER MAT BLE DYRKET MER MAT BLE DYRKET FORSKJELLENE MELLOM FATTIG OG RIK ØKTE FORSKJELLENE MELLOM FATTIG OG RIK ØKTE STORBONDENE KJØPTE OPP LANDET TIL SMÅBØNDENE STORBONDENE KJØPTE OPP LANDET TIL SMÅBØNDENE

10. DE NYE REDSKAPENE VAR DYRE OG NYE VEKSTER KOSTET PENGER DE NYE REDSKAPENE VAR DYRE OG NYE VEKSTER KOSTET PENGER MANGE MÅTTE FLYTTE FORDI NOEN MENNESKER TOK OVER JORDOMRÅDENE DE BODDE PÅ. MANGE MÅTTE FLYTTE FORDI NOEN MENNESKER TOK OVER JORDOMRÅDENE DE BODDE PÅ. EFFEKTIVISERINGEN KREVDE MINDRE ARBEIDSKRAFT OG FLERE MÅTTE FLYTTE FOR Å FINNE NYTT ARBEID EFFEKTIVISERINGEN KREVDE MINDRE ARBEIDSKRAFT OG FLERE MÅTTE FLYTTE FOR Å FINNE NYTT ARBEID JERNPLOGEN OG SLÅMASKINEN VAR VIKTIGE OPPFINNELSER JERNPLOGEN OG SLÅMASKINEN VAR VIKTIGE OPPFINNELSER DET BLE OPPRETTET LANDBRUKSSKOLER DET BLE OPPRETTET LANDBRUKSSKOLER KUNNSKAPEN FORBEDRET AVLINGENE OG DYRENE KUNNSKAPEN FORBEDRET AVLINGENE OG DYRENE I RUSSLAND, POLEN OG PREUSSEN BLE JORDA EID AV ADELIGE GODSEIERE I RUSSLAND, POLEN OG PREUSSEN BLE JORDA EID AV ADELIGE GODSEIERE MANGE BLE TVUNGET TIL Å JOBBE PÅ GODSENE. MANGE BLE TVUNGET TIL Å JOBBE PÅ GODSENE.

11. PENGEHUSHOLDNING: MAN JOBBER OG TJENER PENGER OG MAN BRUKER PENGENE PÅ Å KJØPE DET MAN TRENGER OG HAR LYST PÅ. PENGEHUSHOLDNING: MAN JOBBER OG TJENER PENGER OG MAN BRUKER PENGENE PÅ Å KJØPE DET MAN TRENGER OG HAR LYST PÅ. FØR I TIDEN MÅTTE FOLK LAGE KLÆRNE SINE SELV, DYRKE MATEN OG TIL OG MED BYGGE HUSENE SINE SELV. FØR I TIDEN MÅTTE FOLK LAGE KLÆRNE SINE SELV, DYRKE MATEN OG TIL OG MED BYGGE HUSENE SINE SELV. BØNDENE TRENGTE DERFOR IKKE MYE PENGER SIDEN DE LAGET ALT SELV BØNDENE TRENGTE DERFOR IKKE MYE PENGER SIDEN DE LAGET ALT SELV NATURHUSHOLDNING: FOLK LEVER AV DET NATUREN KAN GI GJENNOM DYRKING, JAKTING, FISKING OG HUSDYRHOLD OG BYTTER TIL SEG DET DE IKKE HAR. NATURHUSHOLDNING: FOLK LEVER AV DET NATUREN KAN GI GJENNOM DYRKING, JAKTING, FISKING OG HUSDYRHOLD OG BYTTER TIL SEG DET DE IKKE HAR. PENGEHUSHOLDNINGEN OVERTOK FOR MYE AV NATURHUSHOLDNINGEN PÅ 1800-TALLET PENGEHUSHOLDNINGEN OVERTOK FOR MYE AV NATURHUSHOLDNINGEN PÅ 1800-TALLET

12. DEN NORSKE LANDSBYGDA DET VAR STORE KLASSEFORSKJELLER PÅ EN NORSKE LANDSBYGDA DET VAR STORE KLASSEFORSKJELLER PÅ EN NORSKE LANDSBYGDA STORE GÅRDER HADDE OFTE TJENESTEJENTER OG GUTTER SOM JOBBET PÅ JORDET, I FJØSET ELLER I SKOGEN STORE GÅRDER HADDE OFTE TJENESTEJENTER OG GUTTER SOM JOBBET PÅ JORDET, I FJØSET ELLER I SKOGEN HUSMENN: BODDE PÅ GÅRDEN OG FIKK LITT LAND, MOT AT HAN MÅTTE ARBEIDE PÅ GÅRDEN OG BETALE AVGIFTER HUSMENN: BODDE PÅ GÅRDEN OG FIKK LITT LAND, MOT AT HAN MÅTTE ARBEIDE PÅ GÅRDEN OG BETALE AVGIFTER BONDEN KUNNE KASTE UT KONA OG BARNA HVIS HUSMANNEN DØDE ELLER IKKE LENGER KLARTE Å JOBBE. BONDEN KUNNE KASTE UT KONA OG BARNA HVIS HUSMANNEN DØDE ELLER IKKE LENGER KLARTE Å JOBBE. 1850: CA 100 000 SELVEIENDE BØNDER OG 65 000 HUSMENN 1850: CA 100 000 SELVEIENDE BØNDER OG 65 000 HUSMENN 1850- ÅRENE: FÆRRE HUSMENN 1850- ÅRENE: FÆRRE HUSMENN 1875 BLE ALEN BYTTET UT MED METER OG 1874 FIKK VI KRONER OG ØRE 1875 BLE ALEN BYTTET UT MED METER OG 1874 FIKK VI KRONER OG ØRE

13. BYGDAS ALLER FATTIGSTE FATTIGLEMMER VAR FOLK SOM TRENGTE HJELP FOR Å OVERLEVE FATTIGLEMMER VAR FOLK SOM TRENGTE HJELP FOR Å OVERLEVE ENKER MED SMÅBARN, FORELDRELØSE BARN, GAMLE OG SYKE ENKER MED SMÅBARN, FORELDRELØSE BARN, GAMLE OG SYKE SATT BORT PÅ LEGD: BODDE PÅ EN GÅRD MOT AT DE JOBBET DER SATT BORT PÅ LEGD: BODDE PÅ EN GÅRD MOT AT DE JOBBET DER 1850 VAR DET CA 60 000 SOM TRENGTE HJELP 1850 VAR DET CA 60 000 SOM TRENGTE HJELP NOEN BODDE I FATTIGHUS ELLER ARBEIDSHUS NOEN BODDE I FATTIGHUS ELLER ARBEIDSHUS NÅR DISSE DØDE BLE EIENDELENE SOLGT PÅ AUKSJON NÅR DISSE DØDE BLE EIENDELENE SOLGT PÅ AUKSJON FREM TIL 1974 HADDE BARE GUTTER ODELSRETT I NORGE –ALTSÅ AT DE ARVET GÅRDEN ETTER FORELDRENE. DEN ELDSTE FIKK GÅRDEN. FREM TIL 1974 HADDE BARE GUTTER ODELSRETT I NORGE –ALTSÅ AT DE ARVET GÅRDEN ETTER FORELDRENE. DEN ELDSTE FIKK GÅRDEN. MAN BETALTE MEDGIFT NÅR MAN GIFTET BORT DØTRENE MAN BETALTE MEDGIFT NÅR MAN GIFTET BORT DØTRENE

14. HAVETS SKATTER BARE TRE PROSENT AV NORGES AREAL KAN DYRKES. BARE TRE PROSENT AV NORGES AREAL KAN DYRKES. SMÅ GÅRDER OG VANSKELIG KLIMA SMÅ GÅRDER OG VANSKELIG KLIMA DANMARK ER EN STØRRE LANDBRUKSNASJON ENN NORGE DANMARK ER EN STØRRE LANDBRUKSNASJON ENN NORGE NORGE HAR VÆRT AVHENGIG AV HANDEL MED ANDRE LAND NORGE HAR VÆRT AVHENGIG AV HANDEL MED ANDRE LAND NORGE ER DERIMOT EN AV DE STØRSTE FISKERINASJONENE I VERDEN NORGE ER DERIMOT EN AV DE STØRSTE FISKERINASJONENE I VERDEN 1815-1843: SJUDOBLING AV EKSPORTEN PÅ SILD 1815-1843: SJUDOBLING AV EKSPORTEN PÅ SILD NORD-NORGE: TORSKEFISKE – DÅRLIGE LEVEKÅR OG MYE SYKDOM NORD-NORGE: TORSKEFISKE – DÅRLIGE LEVEKÅR OG MYE SYKDOM VÆREIERE: NOEN SOM EIDE FISKEBRUK OG VAR HANDELSMENN VÆREIERE: NOEN SOM EIDE FISKEBRUK OG VAR HANDELSMENN

15. VESTLANDET OG NORD-NORGE: KOMBINERTE GÅRDSDRIFT MED FISKE VESTLANDET OG NORD-NORGE: KOMBINERTE GÅRDSDRIFT MED FISKE KLASSEFORSKJELLER INNEN FISKERIENE KLASSEFORSKJELLER INNEN FISKERIENE FISKERNE KJØPTE OFTE UTSTYR AV VÆREIERNE OG GJELDEN MÅTTE ALLTID BETALES, UANSETT OM DET VAR GODT ELLER DÅRLIG FISKE FISKERNE KJØPTE OFTE UTSTYR AV VÆREIERNE OG GJELDEN MÅTTE ALLTID BETALES, UANSETT OM DET VAR GODT ELLER DÅRLIG FISKE MANGE FISKERE MÅTTE GÅ FRA GÅRD OG GRUNN I DÅRLIGE PERIODER MANGE FISKERE MÅTTE GÅ FRA GÅRD OG GRUNN I DÅRLIGE PERIODER INDRE EMIGRASJON: STORE GRUPPER AV MENNESKER FLYTTER FRA EN DEL AV LANDET TIL EN ANNEN. INDRE EMIGRASJON: STORE GRUPPER AV MENNESKER FLYTTER FRA EN DEL AV LANDET TIL EN ANNEN. MANGE FRA ØSTERDALEN OG GUDBRANDSDALEN FLYTTET TIL NORD- NORGE. MANGE FRA ØSTERDALEN OG GUDBRANDSDALEN FLYTTET TIL NORD- NORGE. EKSPORT: BETYR SALG TIL UTLANDET EKSPORT: BETYR SALG TIL UTLANDET IMPORT: BETYR KJØP FRA UTLANDET IMPORT: BETYR KJØP FRA UTLANDET

16. VIKTIGE ENDRINGER Det ble flere kullgruver og kullet ble brukt til i fabrikkene for å holde maskinene i gang. Det ble flere kullgruver og kullet ble brukt til i fabrikkene for å holde maskinene i gang. Pengehusholdningen tok over for naturalhusholdningen – flere nye varer ble vanlig: te, kaffe og røyk. Pengehusholdningen tok over for naturalhusholdningen – flere nye varer ble vanlig: te, kaffe og røyk. Veier ble forbedret ved å bruke pukkstein. Veier ble forbedret ved å bruke pukkstein. Det ble laget kanaler over hele Storbritannia. Det ble laget kanaler over hele Storbritannia. Jernbanen kom Jernbanen kom I byene bodde mange arbeidere trangt og i dårlige hus. I byene bodde mange arbeidere trangt og i dårlige hus. Økning i prostitusjon, kriminalitet og fyll. Økning i prostitusjon, kriminalitet og fyll.

17. Det var mange risikoer ved å jobbe i fabrikkene og mange barn måtte jobbe. Det var mange risikoer ved å jobbe i fabrikkene og mange barn måtte jobbe. Det ble store klasseskiller og de rike fabrikkeierne brydde seg lite om de fattige arbeiderne ble skadet under arbeidet. Det ble store klasseskiller og de rike fabrikkeierne brydde seg lite om de fattige arbeiderne ble skadet under arbeidet. 1819: St. Peter’s Fields samlet 60 000 fattige seg for å kreve bedre kår. 1819: St. Peter’s Fields samlet 60 000 fattige seg for å kreve bedre kår. Flere protester rundt om i Europa. Flere protester rundt om i Europa. Politiske partier begynte å oppstå – blant annet Arbeiderpartiet. Politiske partier begynte å oppstå – blant annet Arbeiderpartiet. Fagforeninger: kjempet for bedre arbeidsforhold og høyere lønn. Fagforeninger: kjempet for bedre arbeidsforhold og høyere lønn. Fattigdom gikk ofte i arv. Fattigdom gikk ofte i arv.