1. Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt

2. En medlemsdialog for å forebygge utenforskap og inkludere i fellesskapet 2  KS’ hovedstyre: Overordnet tema for Kommunalpolitisk toppmøte og Landsting 2016 – og (trolig) for perioden 2016-2019  Er behandlet på fylkesmøtene høsten 2015  Medlemsdialogen skal belyse… – hva som er de viktigste utenforskaps-utfordringene framover – hva som er de mest nødvendige tiltak/løsninger som kommunene og fylkeskommunen kan bidra med selv – og i samarbeid med sivilsamfunnet – hva som er de mest nødvendige tiltak/løsninger som staten kan og må bidra med (jf. rammebetingelser)

3. Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk som gjør at de sliter i hverdagen 290 000 barn vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt 84 000 elever som begynner på videregående skole i Norge, har ikke fullført utdanningen etter fem år– dette tallet har vært stabilt over tid 1 av 3 personer i arbeidsfør alder mottar helserelaterte ytelser 700 000 personer blir årlig utsatt for vold i nære relasjoner 100.000+ personer i alderen 15-29 er hverken i arbeid, utdanning eller opplæring 71 000

4. Veier til utenforskap Rus Omsorgssvikt Fattigdom Frafall i utdanning Ensomhet Langvarig sykefravær Psykiske helseproblemer Nedsatt funksjonsevne Manglende integrering Mobbing Arbeidsledighet

5. Konsekvenser for enkeltmennesket Vold i nære relasjoner/ seksuelt misbruk av barn Tapt barndom Fullfører ikke utdanning Psykiske helseproblemer Rus Vanskelig å komme inn i ordinært arbeid Mister lokalt nettverk Ensomhet

6. Konsekvenser for samfunnet  Segregasjon  Tapt kapasitet og kompetanse i arbeidslivet  Trygdebudsjettet øker  Helsebudsjettet øker  Barnevernsbudsjettet øker  Kriminalitet og ekstremisme

7. Hindringer/barrierer  Mangel på tidlig innsats  Forventninger om at «det offentlige» skal løse enhver hump i livet»  Statlig detaljstyring som hindrer gode lokale løsninger  Diskriminering, intoleranse, fiendtlighet  Normer og holdninger som begrenser aktiv deltakelse i samfunnet  Svak samhandling. Gråsoner og svarte-perspill  Et støtteapparat som ikke er der barn og unge er  Motstridende styringssignaler – ulike politikkområder på kollisjonskurs  Mm.

8. KS kan bety en forskjell  Har faglige og politiske arenaer hvor samfunnsutfordringer kan drøftes.  Kan tydeliggjøre kommunens ansvar, oppgaver og fortrinn.  Kan tydeliggjøre hvilke krav som må stilles til staten  Kan tydeliggjøre ansvarsforholdet til andre samfunnsaktører – næringsliv, sivilsamfunn og innbyggerne selv  Kan synliggjøre «good practices» og gode modeller for samspill.  KS har en betydelige FoU-midler  KS er en arbeidsgiverorganisasjon - og flere av utfordringene gjelder kommunens som arbeidsgiver. 8

9. Det politiske utenforskapet  Kan hat mot politikere med minoritetsbakgrunn bli en trussel mot lokaldemokratiet?  KS’ rolle? 9