1. BARNEKONVENSJONEN, VENNSKAP OG FOREBYGGENDE ARBEID MOT MOBBING. «DEN ENE» UNICEF FORELDREMØTE FRYDENHAUG BARNEHAGE

2. BARNA ER VÅR FRAMTID 20% av befolkningen er barn og unge, men de er 100% av framtiden. Barna har rett på et enda sterkere vern enn voksne, og vi kan ikke akseptere at ting skjer med barna som vi voksne ikke selv ville godtatt.

3. FNS BARNEKONVENSJON Barnekonvensjonen fylte 25 år i november 2014. Det er en avtale mellom nesten alle land i verden som sier noe om hvordan alle barn skal ha det. BARNEKONVENSJONEN ER BARNAS EGEN GRUNNLOV.

4. BARNEKONVENSJONEN Her er noen eksempler på rettigheter som er viktige for oss i Frydenhaug barnehage: Alle barn er like mye verdt. Alle barn har rett til å bli hørt og bli tatt hensyn til. Alle barn har rett til å si sin mening. Alle barn har rett til lek, fritid og hvile. Alle barn har de samme rettighetene

5. ALLE ER LIKE MYE VERDT Jeg leser boka «Like mye verdt»

6. ARBEIDET MED BARNEKONVENSJONEN ER LIKEVEL IKKE EN ARBEIDSMETODE Det handler om voksenrollen, hvordan vi jobber med barna i smågrupper og hvordan vi organiserer dagen. DET ER DE VOKSNE DET KOMMER AN PÅ.

7. BARN MÅ HA EN STEMME I SITT EGET LIV OG DE TRENGER VOKSNE SOM «SER» DEM. Det er nok ikke mange barn i Norge som vet at de har en egen lov som gjelder for dem og deres sikkerhet. De aller fleste barn som vokser opp i Norge, lever i omsorgsfulle omgivelser med foreldre som elsker dem og som er skikket til å ivareta dem. Men vi vet også at det er barn som lever under kritikkverdige vilkår. De får ikke den omsorgen de har krav på. Felles for disse barna er at dette ødelegger og fratar dem en barndom de har krav på.

8. «DEN ENE» UNICEF Barn som opplever omsorgssvikt, vold eller trusler, trenger «den ene» personen som «ser» dem.

9. 52 100 mottok tiltak fra barnevernet 75 000 vokser opp i fattigdom 10 000 opplevde at foreldrene skilte seg 450 000 barn vokser opp med alkoholmisbruk eller psykisk sykdom 55 000 barn er involvert i mobbing 12.5 % av barn i Norge har minoritetsbakgrunn 1 av 10 barn blir slått hjemme FAKTA OM BARN I NORGE:

10. «Det kan være nok med Den ene som ser og forstår. Men det trengs minst én. Er det én som har vært der og sett, kan det være nok til å redde livet.» (Finn Skårderud)

12. Mange barn blir ikke sett « Hei Simon! Jeg er elleve år. Jeg er en jente som ingen ser. Ikke mamma og pappa. Ikke noen på skolen. Ikke noen andre steder heller. Jeg sender deg et bilde av meg, for da tror jeg du ser meg, utenpå. Hvis jeg skriver et brev til deg om hva jeg tenker og hvordan jeg har det, vil du lese det da? For da blir det på en måte en som ser meg helt. » Johanna (11) (Fra ”På skråss”, Simon Flem Devold, Aftenposten 14.02.09)

13. Simon svarer: Jeg ser deg på bildet du sender, og jeg liker det jeg ser. Skriv, så skal jeg lese. Jeg vil gjerne se deg helt. Og så vil jeg si noe: Jeg tror at noen ser deg, både hjemme og på skolen. De viser bare ikke at de ser. Det er synd. Det er viktig å bli sett. (Fra ”På skråss”, Simon Flem Devold, Aftenposten 14.02.09)

14. Omsorgssvikt Samlivsbrudd Bytting av barnehage Kulturforskjeller Forventningspress Dårlig økonomi Funksjonsnedsettelse Egen sykdom Sykdom i familien Dødsfall Hva gjør barn SÅRBARE?

15. De færreste sier i fra selv Barn lever de livene de har så godt de kan De stille og de bråkete barna Barn som er vanskelige, har det ofte vanskelig Hvordan ser vi at BARN SLITER? Noen faresignaler: Stille, innesluttet, triste Oppmerksomhets og konsentrasjonsvansker Utagerende oppførsel Mye alene Kommer for sent til avtaler i barnehagen og til fritidsaktiviteter Mye borte fra barnehagen Ikke matpakke eller nødvendig utstyr Rare klær etter temperatur og årstid Blåmerker/sår på kroppen

16. Hils og få øyekontakt Lær deg navnene Si noe oppmuntrende Ta initiativ til en prat Gi ros når noen har gjort noe positivt Gi ros som både barnet og andre hører Vær inkluderende Sett grenser Hva betyr det å være Den ene?

17. Lytt til barnet La barnet styre samtalen Ikke døm hva barnet sier Ta barnet på alvor Vær ærlig Ingen temaer er forbudt å snakke om Hva betyr det å være Den ene?

18. Er jeg en god rollemodell?

19. Når Den ene ikke er nok Alarmtelefonen: 116 111

21. Du er viktigere enn du tror – også for andres barn! www.denene.no/foreldrepakke-barnehage

22. Barnehagetiden skal gi barna magiske øyeblikk de tar med seg resten av livet. I Frydenhaug barnehage jobber vi hver dag for å lage spor i barnas liv som er fylt med gode minner. Vi håper vi kan være «den ene» for de barna som trenger en slik person i livet sitt.

23. FOREBYGGE MOBBING OG BYGGE VENNSKAPSRELASJONER. Dette barnehageåret har vi valgt å ha et felles tema for hele barnehagen - VI ER VENNER – Felles mål for prosjektet: Alle barna i Frydenhaug barnehage opplever gleden av å ha en venn, og får kompetanse om å være en venn. «VI ER VENNER» skal være fokuset vårt i arbeidet med barna, både i lek, i prosjekt, i rutinesituasjoner og i omsorgssituasjoner.

24. VIKTIGHETEN AV Å HA EN VENN En god venn gir: -Gleder i hverdagen og mye lek og moro. -Trygghet for barnet -Barnet blir godtatt for den det er. -Opplevelse av å bety noe for noen, følelse av å høre til i et fellesskap. - Barna lærer empati og omsorg for hverandre -De lærer å forhandle, og gi og ta prinsippet -De lærer om lojalitet -Barnet lærer å håndtere konflikter og uenighet.

25. VENNSKAP I PROSJEKT Den voksnes observasjonsspørsmål -Hvordan samhandler barna? -hvordan kommuniserer de med hverandre? - hvordan leker de sammen? - er alle deltagerne fullverdige medlemmer av gruppen? -Den voksnes rolle i leken er sentral i refleksjonen; når griper vi inn og veileder, og når stiller vi oss på utsiden av leken og observerer barna?

26. VOKSNE SOM SER BARNA I VENNSKAPSRELASJONER Den voksnes rolle i leken er sentral i refleksjonen; - når griper vi inn og veileder -når stiller vi oss på utsiden av leken og observerer barna? Disse observasjonene tar da de voksne med seg tilbake til sine kollegaer, der de i fellesskap reflekterer over hvordan barnas vennskapsrelasjoner er. -Hva fungerer bra? -hvordan kan vi hjelpe det enkelte barnet som blir utestengt? -hvordan kan vi styrke relasjonene barna i mellom?

27. FRYDENHAUG BARNEHAGE ER EN BARNEHAGE MOT MOBBING Men hva er mobbing? Vilkårlig erting er ikke mobbing. Konflikter og enkelttilfeller av slåssing og utestenging er heller ikke mobbing. Vi snakker altså ikke om mobbing når barn plutselig blir sinte på hverandre, tar leker fra hverandre eller springer opp i raseri over ett eller annet.

28. Mobbing er noe langt mer alvorlig: Mobbing er når en person eller en gruppe gjentatte ganger og over tid plager og trakasserer et offer. Mobbing handler om makt og avmakt, og det er et skjevt maktforhold mellom den som mobber og den som blir mobbet. Mobbing blant småbarn kan forebygges ved at voksne er oppmerksomme på det enkelte barns trivsel og på samværsmønstre i barnegruppen. Mobbing i barnehagen kan stoppes av aktivt deltagende voksne som griper inn når det er nødvendig.

29. VOKSNE SOM ROLLEMODELLER Foreldre og vi voksne i barnehagen er forbilder for barna. I alt vi sier, gjør og skriver er vi forbilder for våre barn. Å snakke fint om andre barn og voksne kan gjøre en forskjell for andre. - Vi må huske på måten vi omtaler andre på. Ofte kan det falle ubetenksomme kommentarer rundt middagsbordet. Uten at vi vet det har vi sådd en negativitet overfor andre som kan få følger. Det kan gjøre andres hverdag vond.

30. HELHETLIG ARBEID Det må jobbes systematisk med å fremme respekt og toleranse mellom barn i barnehagen. Holdningsfremmende arbeid i barnehagen kan langt på vei forebygge mobbing og diskriminering mellom barn, både i løpet av barnehagetiden, men også senere i barnas liv. Vennskap mellom barn er en viktig forutsetning for å forebygge mobbing.