1. Skadelig bruk av rusmidler hos eldre Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/UiB 2012

2. «DET SKJULTE PROBLEMET» Ta ”eldrebølgen” på alvor (fra fokus på unge og rus til fokus på eldre og rus) Eldres rusproblemer er underkjent, underdiagnostisert og underbehandlet De individuelle og samfunnsmessige omkostningene av eldres rusproblemer øker.

3. Fremtidsperspektivet Hvordan vil alkoholkonsumet blant morgendagens eldre se ut (når ”babyboomerne” etter hvert blir pensjonister)? Babyboomerne (f. 1946-1964) er i antall større, og bruker mer alkohol enn tidligere kohorter ( de er også høyere utdannet, mer selvbevisste og oppmerksomme på sine rettigheter enn tidligere kohorter).

4. Ny stortingsmelding om rusmiddelpolitikk Det pekes på utfordringer knyttet til økningen i skadelig bruk av alkohol hos eldre Det pekes på utfordringer knyttet til stort forbruk av vanedannende legemidler, spesielt hos eldre kvinner. Helsemyndighetene foreslår økt satsning på tidlig avdekking og intervensjon ved skadelig bruk av rusmidler Eldre 65 + fremhevet som en målgruppe der tidlig intervensjon er viktig

5. Hva kjennetegner eldres helse? Stor heterogenitet Komorbiditet Sårbarhet for tap Økt risiko for sykdom ved økende alder Økt risiko for polyfarmasi OBS! de fleste eldre rapporterer god helse

6. Risikofaktorer som kan føre til skadelig bruk av rusmidler hos eldre Bekymring og nedstemthet/angst og depresjon Søvnproblemer Smerter Andre somatiske tilstander Nedsatt fysisk funksjon Begynnende kognitiv svikt Psykososiale belastninger (tap, omsorgsoppgaver) Begrenset sosialt nettverk Ensomhet Premorbiditet

7. Hva vet vi om eldres alkoholbruk i Norge? Forskning på eldres alkoholbruk i Norge fraværende frem til nylig. 18 prosent av eldre over 67 år drikker alkohol to eller flere ganger per uke. Tilsvarende tall fra 1998 var ni prosent (Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse, 2008) Andelen kvinner og menn som rapporterer problemer knyttet til alkohol har økt i løpet av en 10-års. Økningen er størst i aldersgruppen 50-70 år (Den store helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag, HUNT, 2011). Økende alkoholforbruk, spesielt blant eldre kvinner med høyere utdanning (NorLAG studien, NOVA, 2005)

8. Bruk av vanedannende legemidler hos eldre Eldre er storforbrukere av vanedannende legemidler Studier viser at eldre over 65 år får utskrevet over halvparten av det som skrives ut i Norge av vannedannende legemidler som benzodiazepiner og smertestillende (Midtflå, 2007) Dette er et paradoks når vi vet at eldre er spesielt sårbare for virkninger og bivirkninger av slike legemidler.

9. Konsekvenser av uhensiktsmessig bruk av vanedannende legemidler hos eldre Økt tretthet og forvirring, økt risiko for fall. Følelsesmessig avflatning OBS! Trafikksikkerhet. Hver syvende kvinne over 64 år kjører med ett eller flere legemidler med varseltrekant i blodet (Folkehelseinstituttet, 2010) I en fersk norsk studie vises det til at 31 prosent kvinner over 65 år innlagt ved akuttmottaket på Ullevål sykehus hadde brukt beroligende legemidler og sovemidler (Bogstrand et al., 2011)

10. Eldres alkoholbruk i et utvalg europeiske land Rapport om eldres alkoholbruk i et utvalg europeiske land fra 2009.

11. Hovedkonklusjoner fra den europeiske rapporten om eldres alkoholbruk Det har skjedd en økning i eldres alkoholbruk de seinere år Eldre drikker mindre alkohol i løpet av et år sammenlignet med yngre voksne, men drikker like hyppig Alkoholrelaterte dødsfall blant eldre europeere har økt i løpet av de siste 10 årene Eldre menn drikker mer alkohol enn eldre kvinner, og på måter som resulterer i høyere grad av hospitalisering og død. Økt tilgjengelighet,reduserte priser, endrete fritidsvaner, endret alkoholkultur og bedre råd kan være noen av årsakene til det økte forbruket.

12. Studier viser at moderat alkoholbruk kan være med å redusere risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer hos noen Moderat alkoholbruk (vin) kan være forbundet med en redusert risiko for å utvikle Alzheimer sykdom og vaskulær demens. De sosiale aspektene ved alkoholbruk er viktig for mange, kan gi helsegevinst og bør ikke overses. Rusforskerne hevder at vi likevel har for liten kunnskap om de antatt positive virkningene av et moderat alkoholforbruk Alkoholens positive sider

13. Hva er et risikofylt drikkemønster hos eldre? Det eksisterer ikke en internasjonal konsensus om hva som er et risikofylt forbruk hos eldre, men de amerikanske (og italienske)normene er som følger: Moderat alkoholbruk hos eldre; - 1 alkoholenhet pr drikketilfelle (1 alkoholenhet iht. norske standarder = et glass vin 12 cl, en drink 4 cl, en flaske øl 0,33 l ) Grensen for risikofylt drikkemønster; - 7 alkoholenheter pr uke eller mer enn 2 alkoholenheter pr gang (avhengig av individuelle variasjoner i almenntilstand, toleranse og medisinering). Ca 2% av eldre mellom 65 og 74 år og ca 0,5 % av eldre mellom 75 og 84 år er definert som risikokonsumenter, i følge svenske og finske undersøkelser (Sulander, 2009; Linden-Bostrøm et al., 2009)

14. Konsekvenser av et økt alkoholkonsum i eldrebefolkningen I følge finske studier (Sulander, 2009) har alkoholrelaterte dødsfall blitt fordoblet de siste 20 årene Eldre (først og fremst de mellom 60 og 70 år) med for eksempel hoftebrudd rapporteres i økende grad å være alkoholpåvirket. Trafikkuhell/ulykker Fall og andre helsemessige komplikasjoner

15. Hvorfor er eldre spesielt sårbare for alkoholens virkninger? Biologiske forandringer (metabolisme) - Endret toleranse for alkohol – høyere blod alkohol konsentrasjon hos eldre som et resultat av en nedgang i mengden kroppsvæske (som alkoholen oppløses i). - Konsekvensen av lavere toleranse er f.eks koordinasjonsproblemer ved lavere doser alkohol (motsatt hos yngre der toleransen øker ved økt konsum) - De helsemessige konsekvensene av skadelig alkoholbruk oppstår ofte raskere hos eldre pga. eksisterende helsesvikt og interaksjon med legemidler

16. Alkohol og mental helse Komorbiditet alkoholmisbruk og psykiske plager/lidelser er høy både i kliniske populasjoner og i befolkningen ellers Skadelig alkoholbruk kan forsterke eksisterende psykiske plager Alkoholmisbruk er en selvstendig risikofaktor for suicid hos eldre Alkoholmisbruk er en risikofaktor for å utvikle demens

17. Skader og ulykker - de tre vanligste dødsårsakene hos eldre som skyldes skade er selvpåførte skader, fall og trafikkulykker - fall som resulterer i brudd er vanlig blant eldre og øker med alder - fall og skader økte signifikant blant eldre når selv et beskjedent alkoholkonsum var kombinert med benzodiazepiner ( Kurtzhaler et al 2005) - to ”topper” når det gjelder bilulykker – hos de mellom18 og 25 år og de over 65, men av ulike årsaker. - hos eldre 65+ spiller nedsatt koordinasjon, nedsatt reaksjonstid og endringer i synsfunksjonen en stor rolle. Selv små mengder alkohol virker inn på disse funksjonene, spesielt når dette er i kombinasjon med legemidler.

18. Screening og avdekking Alkoholproblemer hos eldre er både underdiagnostisert og feildiagnostisert Studier viser at 10 % av eldre i en primærhelsetjenestepopulasjon oppfylte de diagnostiske kriteriene for alkoholavhengighet, mens kun halvparten av disse hadde dokumentasjon på et alkoholproblem i sin medisinske journal ( Callahan og Tierney,1995)

19. Screening og avdekking forts Eldre kan være mer tilbakeholdne med å oppgi stort alkoholkonsum Eldres rusproblemer kan ha atypiske fremtredelsesformer, og kan være maskert av komorbid fysisk og psykisk sykdom. Helsearbeidere har i mindre grad mistanke om alkoholmisbruk hos eldre pasienter Helsearbeidere kan unnlate å rapportere alkoholmisbruk hos eldre fordi slik drikkeatferd hos en eldre person kan bli ansett som forståelig utfra den eldres livssituasjon Eldre blir i langt mindre grad enn yngre henvist til behandling i rushelsetjenesten

20. Symptomer som bør føre til nærmere kartlegging (Blow et al, 1998): Søvnproblemer Konitiv svikt (hukommelsesproblemer, konsentrasjonsproblemer) Slag, dårlig ernæring, svekket muskulatur Leverskader/dysfunksjon Vedvarende irritabilitet uten åpenbar årsak Uforklarlig kronisk smerte eller andre somatiske symptomer Inkontinens, urinretensjon Dårlig hygiene Rastløshet og agitasjon Tåkesyn og munntørrhet Uforklarlig kvalme og oppkast Endringer i spisevaner Sløret tale Hyppige fall og uforklarlige blåmerker

21. Alcohol Use Disorder Identification Test - AUDIT C 1. Hvor ofte drikker du alkohol? 0Aldri 1Månedlig eller sjeldnere 2To til fire ganger i måneden 3To til tre ganger i uken 4Fire ganger i uken eller mer 2. Hvor mange alkoholenheter (en drink, et glass vin eller 1 liten flaske pilsnerøl) tar du på en "typisk" drikkedag? 01-2 13-4 25-6 37-9 410 eller flere 3. Hvor ofte drikker du seks alkoholenheter eller mer? 0Aldri 1Sjelden 2Noen ganger i måneden 3Noen ganger i uken 4Nesten daglig

22. Behandling Studier viser at eldre i mindre grad enn yngre blir henvist videre til spesialistbehandling for sine rusproblemer (O`Connell et al., 2003). Dette til tross for god dokumentasjon på at eldre med rusproblemer profitterer vel så bra, om ikke bedre på ulike former for psykologisk intervensjon sammenlignet med yngre (se Moy, Crome, & Fisher, 2011 for en litteraturgjennomgang).

23. Anbefalt videre lesning Runa Frøyland. Eldre, alkohol og legemiddelbruk En kunnskapsoppsummering. Kompetansesenter rus – Oslo kommune, 2011. Moy I, Crome P, Crome I et al. Systematic and narrative review of treatment for older people with substance problems. Eur Geriatr Med 2011; 2: 212-236. Webadresser: www.rme.oslo.kommune.nowww.rme.oslo.kommune.no www.snakkomrus.no

24. Our invisible addicts Our invisible addicts First Report of the Older Persons’ Substance Misuse Working Group of the Royal College of Psychiatrists (2011). www.rcpsych.ac.uk