1. Hvorfor uteblir innsatsen fra foreldre med minoritetsbakgrunn i idretten? Gjør det noe? Hva kan en evt. gjøre med det? Kilde: Carlsson, Y. og Haaland, T. (2004): Barn og unge som står utenfor – aktivisering gjennom idrett. En evaluering av idrettens storbyprogram. Oppdragsgiver: Kultur- og kirkedepartementet

2. Datagrunnlag  Intervjuer med idrettsledere i idrettslag med relativt stor andel barn og unge med minoritetsbakgrunn. –Oslo: Oslo Sportsklubb, Furuset IF, Bjørndal IF, Holmlia sportsklubb –Bergen: Djerv –Drammen: Drafn, Skiold –Kristiansand: Våg Pluss flere idrettslag hvor andelen minoritetsungdom var lav (Bergen, Kristiansand, Trondheim, Drammen og Nittedal). NB: Datagrunnlaget er ikke intervjuer med foresatte med minoritetsbakgrunn.

3. Aktivitetstrappa  Trinn 3. (Høyt) –Verv i hovedstyre og på gruppenivå (eks. ungdomsavdeling, barneidrett) –Lagleder. –Trener for et lag  Trinn 2. (Moderat) –Delta på inntekstbringende dugnader –Kjøre til og fra konkurranser og trening –Delta på foreldremøter  Trinn 1. (Lavt) –Betale medlems- og aktivitetskontingent  Trinn 0. (Ingen deltakelse). –Barna deltar uten noe form for ytelse. Gratispassasjerer Foresatte med minoritetsbakgrunn deltar i meget begrenset grad på trinn 2 og 3. En betydelig andel betaler ikke kontingenter (stor variasjon fra idrettslag til idrettslag).

4. Hvorfor uteblir innsatsen?  Egenskaper ved minoritetsbefolkningen og deres situasjon i Norge: –Manglende erfaring fra sivil deltakelse i hjemlandet –Tror at idretten er et offentlig tilbud på linje med skolen –Dårlig råd –Kvelds- og helgearbeid –Har ofte flere barn hjemme –Dårlig språk (flaut å delta når en ikke forstår) –Usikre. Vet ikke hva de skal gjøre, og hva som forventes –En del mødre – bundet til hjemmet (og mange kjører heller ikke bil)

5.  Egenskaper ved idretten og dens deltakere –Lite inkluderende (lite ”smalltalkende” med folk vi har lite til felles med, og hvor det er språkproblemer) –Krav om dyrt personlig utstyr. Dyre kontingenter –Fagliggjøring av ”trinn-3 oppgavene” – mindre rom for ”den lege” i ulønnede posisjoner. Minoritetsforeldrenes erfaringer og kunnskap ikke gangbar mynt. –Barneidrettens verdigrunnlag matcher ikke de få med ”trinn-3 kompetanse”. Jf. de med trenerutdanning fra ex- Jugoslavia og Russland. Eliteorientering. –Noen lag har et romslig forhold til foreldrenes bruk av alkohol i forbindelse med cup’er, konkurranser og andre tilstelninger –m.m.

6.  Konklusjon: –Mange og sammensatte årsaker til manglende deltakelse. Mange barrierer og terskler: De fleste foreldre med minoritetsbakgrunn kommer ikke over.  Et klart inntrykk fra evalueringen: –Mange idrettslag er meget inkluderende ift. barn og yngre ungdom uten foreldrestøtte – også de som ikke betaler. –Flere idrettslag signaliserer aktivt gjennom ”fargerikt fellesskap”/antirasisme en inviterende holdning til barn og unge med minoritetsbakgrunn (eks. Vålerenga, Drafn, Kristiansand-basket)

7. Manglende foreldredeltakelse: Gjør det noe – i forhold til viktige integrasjonspolitiske mål?  Manglende deltakelse fra minoritetsforeldrene: –De blir stående utenfor en helt sentral arena for å utvikle nære relasjoner til majoriteten. –Sivilt virke: Limet i lokalsamfunnet. Idretten i en særstilling  Majoritetsbefolkningen mister en viktig mulighet for å bli kjent med minoriteten gjennom personlige møter.

8. Gjør det noe for idrettslagets evne til å ”produsere idrett”?  I områder med liten minoritetsbefolkning: Nei –En svak økning i antallet gratispassasjerer kan de fleste absorbere.  I områder med stor andel barn og unge med minoritetsbakrgunn (30-40 prosent og mer): Ja. –Et veldig press på de aktive foresatte og ildsjeler. –Mange velger et annet idrettslag for sitt barn og for eget engasjement (jf. Drammen og Drafns rekrutteringsområde) –Presset øker enda mer på de som allerede yter mye på nivå 2 og 3.  Idrettslaget står i fare for å bryte sammen uten alternativ ressurstilførsel (evt. at de begrenser rekruttering fra barn og unge uten bakgrunnsstøtte).

9. Hva har en gjort med det? (jf. deltakere i storbyprogrammet)  Offentlige midler til å lønne trenere og ledere i idrettslaget – for å erstatte manglende inntektsbringende aktiviteter og kontingenter –En enkel løsning – som passer inn i idrettens blandingsøkonomi.  Aktiviteter på/ved skolene med idrettslaget som produsent –Idretten produserer tjenestene og selger sin ekspertise. Aktivitetene er frakoblet deltakelse i idrettslaget. Et viktig middel for å aktivisere inaktive, og særlig jenter. Et mulig springbrett til organisert idrett senere???  Medlemsskap i idrettslaget koblet til SFO-betaling –Formelt medlemsskap – men frakoblet alle andre kjennetegn ved sivilt virke. SFO-ansatte inn i foreldrerollen (kjøring, tilrettelegging)  B-medlemsskap –Adgang til åpne aktiviteter som drives utenfor idrettens ordinære konkurranser og reglement. Produsert med offentlig lønnede ledere. Gir ikke adgang til klubbens medlemsbaserte aktiviteter.

10. De positive effekter:  Sterkt pressede idrettslag har klart å ”overleve”  Har gitt mange barn og unge med minoritetsbakgrunn anledning til å: –Drive organisert idrett og oppleve glede ved trening og konkurranser. –Noen har blitt ”vinnere” på et viktig felt. –Delta i fellesskap med unge utenfor egen etnisk gruppe –Delta i fysisk aktivitet og lek innen en trygg ramme.

11. Det problematiske?  Barn og unge – og foreldrene – introduseres i liten grad til idrettslaget som organisasjon.  De eksponeres ikke for de krav og forventninger som stilles til utøveren og hans/hennes foresatte – som medlem.  Lærer innvandrere og flyktninger at det offentlige går inn og tar ansvaret barnas idrettsaktivitet?  Sosialiseres de inn i en brukerrolle (med rettigheter og lite krav)?  Kan en ikke-intendert effekt bli at en underminerer det fremtidige sivile ulønnede engasjement i enkelte områder i de større byregionene?

12. Kan offentlig støtte gis slik at det sivile engasjement i slike områder økes og ikke brytes ned?  Større satsing på informasjonsformidling, opplæring og mobilisering av foresatte med minoritetsbakgrunn generelt og i tradisjonelle lag  Opplæring av barn og ungdom til større ansvar for drift av eget lag (eks. enkle verv, dugnadsdeltakelse).  Støtte til mono-etniske eller multietniske grupper som ønsker å starte et lag innenfor etablerte eller ”eksotiske idretter” –Økonomisk, faglig, praktisk og moralsk støtte –Prioritering av anlegg til ”eksotiske idretter” (eks. jf. cricket)

13. –Innvandreres og flyktningers kunnskap om organisering og trening blir verdsatt. Vil trolig gjøre det lettere å mobilisere foreldreengasjement. ”Foreldre av minoritetsungdom er sterkt fraværende i bla. fotballen. Det har jeg erfart som fotballtrener, men jeg har også sett engasjement av de samme foreldrene når de kommer til idrett de kjenner fra hjemlandet.” (Steffen R.M. Sørum – cricketspiller og forfatter. Kronikk Dagbladet 24/5-05) NB: Idrett: Ikke bare fysisk aktivitet, men også det sosiale samvær med folk en er trygg på og kan slappe av med. Kan være integrasjonspolitisk problematisk – særlig for barn og unge. En kan forsterke tendensen til parallellsamfunn. Er dette idrettspolitisk problematisk?