1. in113 Drift av PC-systemer uke 1, 27/8-2001 om kurset datamaskiner og datanett drift

2. disse notatene blir lagt ut på kursets websider etter forelesning!

3. drift IT-tjenester er viktig del i manges arbeid Drift skal sikre at –forventede funksjonene er tilstede –forventet kvalitet tilfredsstilles

4. innhold forståelse for distribuerte system forståelse for drift, administrasjon

5. støtte hjelpelærere, faglærer http://www.himolde.no/~kd/in113 kursets epost: in113@himolde.no (meld dere på)in113@himolde.no nødhjelp (1. studieuke) for de som ikke har brukserfaring (Anne Karin Wallace, Ola Bø) online hjelp fra datamaskin, fra web, fra medstudenter emailliste

6. IT-tjeneste noe som gir en bruker nytte funksjoner –det brukeren benytter kvalitet –hvor godt funksjonene realiseres

7. funksjonseksempel billettbestilling –beskrive reisemål, tidsramme, antall personer, betalingsmåte, m.m. –utføre bestilling, få bekreftelse, be om utskrift kursstøtte –lese forelesningsoversikt og -notater –lese øvingstekst, pensumliste –sende og motta/lese email for kurset

8. kvalitet ytelse –responstid: ”hvor lenge venter jeg”, ventekostnad: ”jeg kunne gjort noe annet” pålitelighet –”sikkerhet for at funksjon er tilstede når jeg trenger den” informasjonssikkerhet –for at objekt ikke kan misbrukes

9. drift skal sørge for at IT-tjenester realiseres med akseptabel kvalitet forutsetter at noen har definert hva som er akseptabelt

10. organisasjon strategi: velger hva som er forretningsmål og hvilken rolle IT vil ha (hvilke tjenester) planlegging, taktisk: velger produksjonsutstyr og administrativt apparat (programvare og maskinutstyr) som er nødvendig for å tilby tjenestene drift, operativt: vedlikeholde produksjonsanlegg og administrativt apparat

11. konsepter i datasystemer vil snakke litt generelt om hva arbeid, lager og kommunikasjon er det som blir diskutert gjelder forsåvidt alle andre deler av ”verden” endel begrep vil være ”dataspesifikk”

12. arbeid et objekt tilbyr funksjoner objektet har interne program for utførelsen av funksjonene objektet leier inn funksjoner fra andre objekt kvalitet kan forbedres hvis objektet –gjør ting på en lurere, mindre ressurskrevende måte –starter flere underobjekt samtidig (parallell) –har alternative måter å gjøre noe på (redundans) –kan velge hvilket alternativ som gir best kvalitet, dynamisk binding

13. arbeid i datasystem i et datasystem er arbeid ikke annet enn at instruksjoner blir utført instruksjonene er deler av større program program ligger lagret som filer i et lager arbeidet utføres av prosessorer som henter instruksjonene fra et hurtigminne program og instruksjoner hentes inn til prosessoren/minne over kommunikasjonslinjer

14. lagring den som arbeider må av og til ”legge unna”, lagre data som senere ”hentes inn” igjen benevnes vanligvis: ”skriving” og ”lesing” aksesstid: den tid det tar å hente noe (”lese”) fra lageret ytelse forbedres jo lavere aksesstid lageret ligger: arbeideren venter kortere tid, kan begynne ”neste instruksjon” tidligere

15. cache større avstand gir større aksesstid kan innføre cache, et mellomlager som ligger nærmere enn hovedlager etter at data er hentet fra hovedlager kopieres det til cache neste gang kan data hentes fra cache, arbeideren opplever raskere aksess

16. cache(2) cache skal inneholde det som med størst sannsynlighet blir etterspurt av arbeiderne hvis det som etterspørres ikke finnes må det hentes inn (cache-in) – alternativt må arbeideren vente hvis cache er full må ”gamle” data fjernes for å gi plass til nye (cache-out) cache-in og cache-out skjer mellom cache og hovedlager – tar ofte mer tid enn om arbeider jobbet direkte mot hovedlageret

17. cache(3) større cache, –gir større sjanse for at data ligger i cache –gir færre cache-out og derved færre cache-in en cache er som oftest mye raskere og koster derfor mye mer per lagerenhet enn hovedlageret

18. eksempel, timeplan timeplanen ligger i hovedlageret, d.v.s. i studieadministrasjonen hos Høgskolen studenten får/tar kopi av timeplanen og tar med seg denne i sin sekk (cache) hvis originalen endres vil studentene ha feil informasjon

19. forts. eksempel Studenten putter kopier av mange studierelaterte dokument i sin sekk Hvis sekken blir full utføres en cache-out der studenten fjerner det minst viktige Det som ikke er i cache må hentes inn ved en dyrekjøpt cache-in (Høgskolen besøkes) Sekkens størrelse betyr noe, avstand mellom student og Høgskole betyr noe

20. linje arbeider og lager/cache sender meldinger over kommunikasjonslinjer ofte er linjene delte slik at meldinger må vente før de kan sendes responstiden til arbeiderne øker hvis linjene ikke kan ”ta unna trafikken”, alternative linjer (flere i parallell) forbedrer både ytelse og pålitelighet

21. flaskehalser responstiden for en arbeider er summen av venting og arbeid hos underarbeiderne større kapasitet i linjer og lager/cache reduserer ventingen ”flaskehals”: det sted som bidrar mest til responstiden flaskehalser fjernes ikke, de bare flyttes andre steder...

22. ytelsesfaktorer arbeiderne –noen er mer effektiv enn andre lager –kapasitet (størrelse), avstand, cache, replikering kommunikasjonslinjer –kapasitet (rate), parallellitet

23. faser planlegging (dimensjonering, redundans, sammensetning), design iverksetting, igangsetting av det en har planlagt kjøring, vedlikehold (drift) periodisk/aperiodisk ettersyn og revurdering av planer

24. funksjoner ytelseskontroll (responstid) oversikt over konfigurasjon (komponenter, innstilling, sammenkobling) bruksregulering, sikkerhet (unngå feil bruk, misbruk og overbelastning) regnskapsføring (hvem bruker hva), loggføring for etterkontroll feil/avvikshåndtering ved abnormalitet

25. krav til ”drift” skjønne hvordan en utfører basisfunksjonene (teknisk kunnskap) systematikk (rutineoppfølging, endringshåndtering) samarbeide med driftskolleger arbeide med brukere (ansatte, andre)

26. datasystem tjenester –det som bruker drar nytte av programvare –det som realiserer tjenesten maskinvare –det som ”kjører” programvaren

27. maskinvare indre enheter (prosessor, instruksjonscache, minne, klokke, strømforsyning) ytre enheter –terminal (tastatur, mus, skjerm) –lager (harddisk, CD-ROM, floppy) –nett (LAN, seriell, parallell) –multimedia (audio, video, bilde) busser (kobler sammen ytre og indre enh.)

28. busser systembus (prosessor, minne) DMA-bus (ytre enheter, minne) input-output bus (ytre enheter, prosessor) –ISA, EISA –PCI SCSI (lager, minne) USB (multimedia, minne)

29. prosessor minne systembus I/O-bus DMA-bus tastatur skjerm mus floppyd. hardd. CD LAN seriell parallell SCSI USB klokke strøm bilde audio video grafikk- prosessor

30. programvare brukerprogram (mange, noen betjener brukere, andre ligger som mellomvare) operativsystem (ett pr. datamaskin, fordeler maskinressurser mellom brukerprogram) ulike drivere for diverse maskinvare

31. programvare(2) software, programvare som ligger lagret som programfiler (brukerprogram, OS, driver), lett å legge til, endre, fjerne firmware, programvare som ligger innbrent i maskinvaren og kan kun endres hvis en bytter fysiske deler

32. klient/tjener tjener er et program som tilbyr lokale ressurser til klienter –filtjener: lar klienter montere lokale lager (oppnår deling av filer mellom maskiner) –webtjener: lar klienter lese publiserte websider (oppnår deling av disse dokumentene) –posttjener: postkontor der klienter kan hente ”sin” post klient er et program som spør tjener om å få tilgang til dens ressurser

33. klientprg.tjenerprg.forfatterprg. forfatterbruker dokument tjener verner

34. klient/tjener(2) oppnår deling av ressurser (mange klienter bruker samme tjener) oppnår sentralisering av funksjonalitet sentralisering gir ett administrativt punkt, (lavere driftskostnad) krever mer av ”nettverket”, det som skal sende meldinger og objekt mellom klient og tjener (høyere investeringskostnad)

35. innlogging bruker forholder seg til en terminal bruker oppgir legitimasjon (ofte brukernavn og passord) autentisering (gir ”ja” eller ”nei”) hvis ”ja” startes ”sesjonsbestyrer hvis ”nei”, vurderer om flere forsøk skal gis

36. sesjonsbestyrer et program som gir brukeren tilgang til de program og data han har rett til å bruke er i gang så lenge brukeren er pålogget starter andre program som brukeren ber om å få starte

37. samtidige innlogginger en maskin har N terminallinjer er alle i bruk er det N samtidige sesjonsbestyrere terminal- betjent innlogger sesjons- bestyrer program terminal- betjent innlogger sesjons- bestyrer program term. 1 term. N

38. programstart bruker sier hva han vil starte (klikker et ikon, skriver inn en kommando e.l.) sesjonsbestyrer finner ut hvilken programfil dette gjelder og ber operativsystemet om å starte denne programfilen gir feilmelding hvis programmet ikke kan startes –har ikke bruksrett –kan ikke finne programmet

39. programkjøring administreres av operativsystemet (deler av) programfil hentes fra lager (oftest en disk), inn i minnet (RAM) prosessor henter instruksjoner, en for en, fra minnet og eksekverer disse legger samtidig instruksjoner til lokal instruksjonscache (L1)

40. cacheuheldigheter cache-in: det som ikke er i L1 hentes fra RAM, det som ikke er i RAM hentes fra disk cache-out: hvis L1 er full, hvis RAM er full deler av program prosessor hurtigminne (RAM) disk instruksjon instruksjons- cache (L1, L2)

41. aksesstid i cache cache er mellomlager mellom prosessor og hovedlager normalt gir cache mye lavere aksesstid enn hovedlager ved cache-in og cache-out blir aksesstid (vanligvis) høyere enn hovedlager –må først lete i cache, foreta noen beregninger –deretter foreta normal aksess til hovedlager

42. programavslutning korrekt avslutning: –skjer fordi programmet var ferdig! –operativsystemet frigjør minne og cache, –oppdatererer hovedlager hvis nødvendig –gir melding til sesjonsbestyrer inkorrekt avslutning: –grunnet strømbrudd, brukerfeil, annet –kan gi versjonsproblem, bruker kan ”miste arbeid”

43. ... har nå sagt litt om begrep som brukes i IT-anlegg vil nå begynne på kap. 1 i lærebok...

44. lærebok beskriver hvordan vi utfører funksjoner i det operativsystemet vi bruker i øvingene dette er et mye brukt operativsystem i alle typer bedrifter, både på klient- og tjenerside kurset er ”hands-on”, så det blir mye operativt, lite taktikk, stort sett en os-kokebok, endel generelt

45. os, operativsystem Windows 2000 (arbeidsplass, tjener), ofte kalt ”w2k” tidligere fra Micro$oft –Windows 3.x, 95, 98, ME (klient) –Windows NT (tjener) UNIX –Linux (klient, tjener, veldig pålitelig) –BSD, Solaris, etc.

46. tidligere brukt in310 1993, 1994: Linux 1995, 1996: HP-UX 1997, 1998: FreeBSD 1999, 2000: Windows NT 2001: Windows 2000

47. versjoner av w2k kontor, klient/arbeidsstasjon, hos bruker –Professional, mye datakraft, endel lagerplass maskinrom, tjener, fellesmaskiner, hos IT- avdeling –Server, 1 eller 2 prosessorer –Advanced Server, <64 GB minne og opptil 4 CPU, lastbalansering og klynge (cluster) –Datacenter Server: Mer avansert klynge, opptil 16 CPU

48. tjenertyper domenekontroller: forvalter sentral kataloginformasjon (data store) om brukere, grupper, sikkerhet, tjenere m.m.m. –kan ha flere p.g.a. ytelse og pålitelighet –endringer replikeres automatisk standalone: utfører spesielle tjeneroppgaver, kan enkelt promoteres til domenekontroller

49. boot strøm ankommer prosessor henter første instruksjon fra bootprogram (bp, ligger vanligvis i ROM) bp leter etter tilgjengelige os (kan ligge på flere lokale lager, disk, CD, floppy...) bp starter ett fast valgt os, evt. ber bruker om å velge ett os fra en ”funnliste” bp lokaliserer og starter os’ets os-startprogram, som igjen starter os

50. os os er et program som ligger på lager sjekker maskinvare starter tjenester produksjon –venter på innlogging fra terminal –tjenerne venter på anrop fra klienter

51. os installasjon CD, ”sett den inn i lokal CD-ROM leser”... start maskinen BIOS finner et minios på CD, starter dette installerer os på lokal harddisk plassbehovet reduseres ved å ikke velge inn alt ekstrautstyret som medfølger CD oppgraderinger (CD, web) –samme versjon (minor, hot fix) –ny versjon (major, service pack)

52. grupperinger workgroup: samling enkeltstående maskiner som er delvis avhengig av hverandre, bruker tjenester i nærmiljøet, bestyres individuelt domene: samling maskiner som er innmeldt i domenet, tett koblet, benytter domenets tjenester og bestyres av domenekontrollerne

53. komponenter de fleste funksjoner leveres med (CD) delfunksjoner (komponenter) slås ”av” og ”på” etter behov delfunksjoner kan hentes inn fra produsenten (CD, web) og registreres –aktuelt ved oppgradering –aktuelt ved reparasjon (”fjerning av bug”)

54. standardkomponenter filtjener skrivetjener dokumenttjener (web, ftp) eposttjener streamingtjener (multimedia) katalogtjener nettadressetjener (dns, dhcp) databasetjener terminaltjener autoriseringstjener

55. administrasjonsprogram verktøysamling (control panel) individuelle grafiske verktøy for lokale ressurser, (tjenere, mellomvare, os, maskinvare) steg-for-steg program (wizard) for ofte utførte driftsoppgaver kommandolinje: skriver inn kommandoer (programnavn og parametre)

56. kursets øvingsopplegg to grupper tidsdeler en maskin øvinger ikke obligatorisk for å gå opp til eksamen incentiv: eksamen (10/12) er 4 timer, ingen hjelpemidler, vanskelig å stå uten å ha gjort øvingene hjelpelærer i rom 011: Raymond Hagen og Mikael Czerski timene? http://www.himolde.no/~kd/in113http://www.himolde.no/~kd/in113

57. øving 1: ”bli kjent” med de andre på gruppen med en ”gammel maskin” –åpne opp, identifiser ytre enheter, busser, prosessor, RAM, strømforsyning, klokke, BIOS, BIOS-batteri med deres ”nye maskin” –OBS! må ikke åpnes opp (garantirelatert) –installer os –identifiser maskinvare, attributt, rolle –identifiser prosesser, attributt, rolle